Veterinærinstituttet har flere prosjekter som kartlegger forekomst av parasitter i naturen og hos dyr. Prosjektet «Hjernemark hos sau og geit» ser på forekomsten av parasitten i områder hvor sau og geit (småfe) sambeiter med rein og / eller hjort.
- Foreløpige resultater viser at man finner forandringer i hjerne og ryggmarg som kan skyldes hjernemark i mange av tilfellene der eier eller veterinær har mistenkt dette. Det ble påvist hjernemark eller forandringer karakteristisk for hjernemark hos fem sauer fra Vestland fylke og fire geiter fra Innlandet og Nordland fylker, forteller forsker og patolog ved Veterinærinstituttet Mette Valheim.
Prosjektet startet høsten 2020, og det kom inn 15 dyr fra ulike deler av landet i første sesong. Innsendingene er omtrent likt fordelt mellom sau (7 stykk) og geit (8 stykk). Prosjektet finansieres av Veterinærinstituttet med støtte fra Animalia.
.jpg)
Ønsker hode og ryggrad
- Vi oppfordrer alle dyreeiere som mistenker hjernemark på sine dyr og som ønsker å sende inn dyr i prosjektet, til å kontakte sin vanlige veterinær. Det skal sendes inn hode og ryggrad etter nærmere instruksjoner. Vi ønsker også bilder og film av dyrene før de avlives og sendes inn, sier fagansvarlig for småfe Annette Kampen, og legger til:
- Ved hjelp av en spørreundersøkelse til veterinærer i klinisk praksis forsøker vi å finne ut hvor i landet det er utfordringer med hjernemark på sau og geit, og om det er rein eller hjort som er sannsynlig hovedvert.
Veterinærer kan kontakte seksjon for patologi ved Veterinærinstituttet eller kontaktpersonene nedenfor for mer informasjon. Undersøkelsen på laboratoriet er gratis, men veterinæren tar betalt for besøk i besetningen og uttak av materiale etter sine vanlige takster.
Spørreundersøkelsen for klinikere finner du her.
Er svært hardføre
Hjernemark (Elaphostrongylus spp.) er parasitter hos rein, hjort og elg. Hjortevilt skiller ut larver i avføring. Larver i det første larvestadiet er svært hardføre, tåler frysing og kan overleve i avføring fra en beitesesong til den neste. Alle de tre hjernemarkartene bruker en rekke ulike snegler som mellomvert.
Larvene infiserer sneglene og utvikles der til larvestadier som er smittsomme. Sau og geit får i seg sneglene under beiting. Etter opptak i delen av fordøyelelsessystemet kalt løpen, vandrer larvene via leveren og lungene og i blodårene og kommer fram til sentralnervesystemet. Vandringene fører der til skader og betennelsesreaksjon i ryggmarg, ryggmargshinner, spinalnerver, hjerne og hjernehinner.
Parasittene fullfører ikke sitt livsløp hos sau og geit og smitter ikke videre. Diagnosen stilles ved påvisning av sykdomsforandringer i hjerne, hjernehinnner og ryggmarg.
Kontaktpersoner:
