Sekvensering av smittestoffer kan brukes som verktøy for å opprettholde god helse hos mennesker og dyr. Metoden kan avdekke arvestoffet til ulike smittestoff og slike data har de siste 10 til 15 årene vist seg å være veldig nyttige å ha tilgang til i arbeidet med overvåkning av patogener og med utbruddsoppklaring. I tillegg til å kunne brukes for å finne sammenhenger mellom agens i matvarer og hos mennesker som blir syke, gir sekvensdata god informasjon om hvilke smittestoff som er på ferde og som kan være mulige trusler.
- Prosjektet WEADS ble startet fordi alternativene for deling av sekvensdata som finnes ofte innebærer at dataene er åpne for alle, og fordi mange løsninger også er teknisk vanskelige å bruke. Det er i tillegg usikkerheter rundt det juridiske og regulatoriske rundt deling, sier prosjektleder fra Veterinærinstituttet Karin Lagesen. Prosjektet er finansiert av Nordisk ministerråd og er et samarbeid mellom ti offentlige institusjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
I tillegg til det juridiske og tekniske rundt deling av selve sekvensdataene, er det også usikkerhet rundt i hvilken grad tilhørende metadata kan offentliggjøres. Med metadata menes informasjon om sekvensene, for eksempel hvor og når mikroben med aktuell sekvens er funnet. Slik informasjon kan gjøre stor forskjell når en skal tolke det en ser fra sekvensdataene.
- Dette pilotprosjektet skal kartlegge hvor vi er når det gjelder deling og hva slags verden vi ønsker å se fremover innenfor dette feltet, sier Karin Lagesen.
Trygg mat og mindre sykdom
I Norge er det allerede et samarbeid mellom aktørene i mat- og helseforvaltningen, og informasjon om patogene agens blir delt mellom disse. Utfordringen med sekvensdata er samhandlingen mellom de nordiske landene – det er mye mennesker og mat som reiser over grensene. Derfor kan et samarbeid og deling av informasjon mellom de nordiske landene være svært viktig for utbruddsoppklaring og overvåking.
Første nordiske workshop overstått
8. og 9. februar holdt prosjektledelsen en workshop i Oslo, den første fysiske samlingen for prosjektet. 18 deltakere fra forskjellige institusjoner i mat- og helseforvaltningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland var samlet for å sammen diskutere ulik problematikk rundt deling av sekvensdata.
Agendaen for samlingen inkluderte å finne et drømmescenario for deling av sekvensdata. Et felles ønske for deling i og mellom Norden er et felles sett regler for datahåndtering, samt en løsning hvor man får informasjon om hva som finns i andre land.
- Vi brukte såkalte user stories for å sette oss inn i ulike scenario rundt problematikken, i stedet for å diskutere generelt. Det at de som faktisk sitter med sekvensdata i hendene får anledning til å snakke sammen og diskutere i et nordisk forum for daglig problemhåndtering viste seg å være veldig nyttig, sier Lagesen.