Prøven er tatt av en levende og radiomerket villreinbukk i samme område (sone 1) som nå er besluttet sanert i Nordfjella villreinområde.
-Funnet er ikke uventet og bekrefter etter vår mening behovet for å sanere villreinflokken i området for å hindre videre smittespredning, sier CWD-koordinator og forsker Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.
Del av forskningsprosjekt
Påvisningen er et resultat av et forskningsprosjekt Veterinærinstituttet leder, i samarbeid med NMBU – Veterinærhøyskolen og NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) og finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Prøven, en biopsi fra endetarmen på dyret, ble tatt i forbindelse med at NINA utførte GPS-merking av reinsdyr i Nordfjella. Dyrene var i anestesi da prøven ble tatt og viste ingen symptomer på skrantesjuke under merkingen.
-Veterinærinstituttet søker blant annet å etablere en metode for CWD-testing av levende norske hjortedyr. Med en slik test vil en kunne påvise CWD-smitten hos levende individer, noe som kan være aktuelt spesielt for tamrein-næringen og hjorteoppdrett, for eksempel i forbindelse med handel og flytting av dyr, sier veterinær Turid Vikøren.
Med slik testing av levende hjortedyr vil en kunne fange opp CWD-smittede dyr tidlig i sykdomsforløpet, noe det siste funnet er et eksempel på. Turid Vikøren, som leder denne delen av forskningsprosjektet, forklarer at metoden også vil kunne være til hjelp i samband med reetablering av Nordfjella-stammen etter saneringsperioden.
-Ved å fjerne smittede dyr tidlig fra flokken, vil man redusere smitteutskillelsen fra smittede dyr til miljø og andre hjortedyr, sier Vikøren.
En av utfordringene med testing av levende dyr er å få godt nok prøvemateriale, samt at det spesifikke vevet som viser prionsmitten gradvis minsker hos dyret med økende alder. Til tross for disse hindringene anser Veterinærinstituttet det positive testresultatet å være lovende med tanke på fremtidig bruk i overvåking av levende hjortedyr. Det er imidlertid viktig å understreke at denne testen er et supplement til den overvåkningen som foregår ved testing av døde dyr.
Forskning på skrantesyke (CWD) ved Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet har jobbet i 20 år med prionsykdommer hos dyr, spesielt med skrapesyke Nor98 hos sau som ble oppdaget i sin tid av seniorforsker Sylvie Benestad. Hun leder i dag det nasjonale TSE-referanselaboratoriet ved Veterinærinstituttet og deltar i utviklingen av diagnostiske metoder for påvisning av prioner og karakterisering av prionstammer.
Etter at Veterinærinstituttet påviste det første tilfellet av skrantesjuke i Norge og Europa i 2016 er overvåkingsarbeidet på skrantesyke intensivert i landet vårt. Veterinærinstituttet testet i fjor over 10 000 prøver fra hjortedyr. Overvåkingsprogrammet for skrantesyke fortsetter i 2017 med planlagt prøvetaking fra ulike hjortedyrbestander fordelt over hele landet.
-Det er betydelig usikkerhet knyttet til forekomst og utbredelse av skrantesyke i Norge, foruten de seks påvisningene på fire villrein og to elger i to ulike områder av landet. Det er sannsynlig at den type skrantesyke som ble påvist hos elg er en annen variant enn den påvist på rein fra Nordfjella. Dette betyr at fortsatt overvåking og kunnskapsbygging blir avgjørende framover, understreker CWD-koordinator Jørn Våge.
Veterinærinstituttet er allerede i gang med flere forskningsprosjekter som skal gi nødvendig kunnskap for best mulig forvaltning av sykdommen i Norge. Prosjektene omfatter forståelse av smittespredning, forskjellene på ulike varianter av sykdommen hos rein og elg, forståelse av de genetiske forutsetningene for smitte i norske bestander og utvikling av en CWD-test som kan gjøres i forskningssammenheng på levende dyr.
Veterinærinstituttet har lang erfaring i bekjempelse av smittsomme sykdommer hos både husdyr og vilt, og er klar til å bistå forvaltningsmyndighetene med denne krevende oppgaven i årene som kommer. Les mer om bekjempelsen av skrantesjuke i artikkelen "Snart kan avføring avsløre skrantesjuk villrein".
Det var i 2016 at Veterinærinstituttet påviste skrantesyke hos villrein i Nordfjella og elg i Selbu. Dette var første gang skrantesyke ble påvist utenfor Nord-Amerika og Sør-Korea, og aller første gang det ble påvist hos reinsdyr. Nordfjella villreinområde omfatter kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik.
Fakta om Skrantesjuke - Chronic Wasting Disease (CWD):
CWD tilhører en gruppe smittsomme sykdommer som rammer ulike dyrearter, som skrapesyke hos sau og geit, BSE (kugalskap) hos storfe og CWD hos hjortedyr.
Hjernen til hjortedyr som er rammet av CWD degenerer og hjernevevet får en karakteristisk svampaktig (spongy) utseende i mikroskopet. Sykdommen gir avmagring, unormal oppførsel, ukoordinerte rørsler, tap av kroppsfunksjoner og død.
Smittestoffet ved prionsykdommer er et protein som har inntatt en unormal form. Proteinet lar seg ikke bryte ned av kroppen sine enzymer og hoper seg opp (akkumulerer) i hjernen og forårsaker hjerneødeleggelse.
Smitta dyr har smittestoffet i seg i lang tid før dyret blir sykt og smitter andre dyr ved direkte kontakt eller via miljø ved at prioner skilles ut i spytt, urin og avføring.
I Nord-Amerika er det fire arter innen hjortefamilien som er naturlig mottakelige for CWD: nordamerikansk kronhjort, såkalt «elk», (Cervus elaphus nelsoni), mulhjort (Odocoileus hemionus), kvithalehjort (Odocoileus virginianus) og nordamerikansk elg (Alces alces shirasi).
CWD ble i 2016 påvist i Norge, på fire villrein (Rangifer tarandus tarandus) og to elg (Alces alces). Disse norske tilfellene er de første påvisningene av CWD utenfor Nord Amerika og Korea. Påvisingen av CWD på en villrein i Nordfjella er den første påvisinga av naturlig sykdom på rein i verden.
Spørsmål og svar om skrantesjuke (CWD).
Om Veterinærinstituttet:
Veterinærinstituttet er Norges ledende kunnskapsleverandør for nasjonal beredskap innen fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Instituttet er en viktig samfunnsaktør som bidrar til å avdekke og avverge helsetrusler felles for dyr og mennesker («én helse»). Veterinærinstituttet ble etablert i 1891 og har i dag 340 ansatte fordelt på seks byer. Vi samarbeider med myndigheter og næringsliv om å utvikle bærekraftig bioøkonomi i Norge.
Kontaktpersoner:
Forsker og CWD-koordinator, Jørn Våge.
Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas.