Mattilsynet med assistanse fra Animalia jobber nå med å kartlegge situasjonen. Klauvinspektører har undersøkt sauene i de fleste av totalt cirka 30 kontaktbesetninger. Det tas prøver i alle besetningene som sendes til Veterinærinstituttet for analyse. Så langt er smitten også påvist i to kontaktbesetninger.
Omfattende bekjempelsesprogram
Ondarta fotråte ble sannsynligvis introdusert til Rogaland i forbindelse med livdyrimport av sau fra Danmark midt på 2000-tallet. Sykdommen ble oppdaget i Norge i 2008, og i tiden fra 2009 til 2014 ble sykdommen bekjempet gjennom prosjekt «Friske føtter», i regi av sauenæringen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
Det ble nedlagt en formidabel arbeidsinnsats for å undersøke sauer i Sør-Norge. Dette førte til at fotråte ble påvist og sanering ble gjennomført i over 120 besetninger. Prosjektet var vellykket, og antall årlige nye tilfeller av ondarta fotråte har vært lavt siden 2014.
Det ble etablert et overvåkningsprogram for å oppdage nye tilfeller av fotråte, i form av systematisk undersøkelse av sauer på utvalgte slakteri. Animalia gjør det praktiske arbeidet på slakteriet og Veterinærinstituttet analyserer prøvene.
Skal meldes til Mattilsynet
Ondarta fotråte er en B-sjukdom i Norge, der mistanke eller funn av sykdom umiddelbart skal rapporteres til Mattilsynet. Når det blir påvist fotråte i en besetning, pålegger Mattilsynet besetningen restriksjoner for å hindre videre smittespredning.
Smittekontakter blir sporet, pålagt restriksjoner og utredet. Når smitte påvises i kontaktbesetninger blir også deres smittekontakter kartlagt og undersøkt. Mattilsynet pålegger sanering av fotråtesmitte i alle besetninger der det blir påvist fotråte.
Fotråtesmitten som nå ble oppdaget i overvåkingsprogrammet, ble først påvist på et lam på slakteriet og senere bekreftet ved prøver i besetningen. Påvisningen viser at programmet kan oppdage smitte uten at det er registrert alvorlige symptomer i besetningen. Det er derfor viktig å fortsette overvåkingen for å oppdage smitte og iverksette tiltak for å hindre en ny oppblomstring av sykdommen.
Dersom vi skal klare å utrydde sykdommen må vi fortsatt være årvåkne, undersøke mistenkelige dyr og være svært påpasselig ved kjøp, salg og flytting av dyr mellom besetninger.
Smertefullt for sauen
Fotråte (smittsom klauvsjuke) hos sau skyldes bakterien Dichelobacter nodosus. Egenskaper hos bakterien er avgjørende for hvor alvorlige symptomene blir, og man skiller mellom virulente (hissige) og lavvirulente (milde) varianter av D. nodosus.
Sauene får først betennelse i huden mellom klauvene, som blir rød og fuktig. Dette kan utvikle seg til underminering av klauvhornet slik at deler eller hele sålen kan løsne. Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Les mer om fotråte på nettsidene til prosjektet Friske føtter
Fotråte kan oppdages ved at flere sauer i flokken plutselig blir halte, ikke tar støtte eller går på kne, da tilstanden er smertefull. For å oppdage fotråte, må man undersøke klauvene og ta prøver for bakteriologisk undersøkelse.
Fotråte smitter først og fremst ved flytting av dyr og kontakt mellom dyr. Smittespredning kan skje mellom naboflokker, gjennom kjøp og salg, deltagelse i avlsgrupper eller ved annen samling av dyr.
Råd til saueeiere:
- Meld fra om til Mattilsynet ved mistanke om fotråte
- Følg forskriftene angående flytting av dyr, herunder kravene om fotbading av værer i områder med kjent forekomst av fotråte
Les mer om fotråte hos Mattilsynet og Veterinærinstituttet
Se rapporter for overvåkingsprogrammet for fotråte
