Begge prosjektene dreier seg om antibiotikaresistens i et Én helse-perspektiv. JPIAMR er et internasjonalt samarbeid hvor 28 nasjoner og EU-kommisjonen bidrar med midler for å finansiere forskning på tvers av fagkompetanse og landegrenser. Formålet er å finne nye behandlinger, løsninger og metoder for å håndtere problemer rundt antimikrobiell resistens (AMR).
-Vi må fortsette å bygge kunnskap innen antibiotikaresistens og riktig bruk av antibiotika. Dette er viktig for menneske- og dyrehelse, miljø og mattrygghet. De nye JPI-prosjektene er bidrag til denne felles innsatsen, og jeg er stolt og glad for å se forskere ved Veterinærinstituttet er med på denne internasjonale innsatsen, sier forskningsdirektør Carlos das Neves.
ICONIC skal undersøke om ionofore koksidiostatika er en risiko for mennesker
Veterinærinstituttet skal i samarbeid med Universitetet i Oslo delta i prosjektet ICONIC, som skal se nærmere på om Ionofoner, som i mange land tilsettes kyllingfôr, kan utgjøre en risiko for menneskers helse.
Ionofore koksidiostatika benyttes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose i fjørfe, men virker også på bakterier. Nylige studier i Norge og i Nederland indikerer at ionofore koksidiostatika kan bidra til resistensutvikling mot viktige antibakterielle midler som benyttes til behandling av syke mennesker.
I Norge har fjørfenæringen kuttet ut bruk av det bakterie og parasitthemmende medikamentet ionofore koksidiostatika i fôret til kylling. Utenfor Norges grenser benyttes det fortsatt i stor utstrekning.
ICONIC ledes av Stichting Wageningen Research i Nederland, og har i tillegg til Veterinærinstituttet og Universitetet i Oslo med seg San Raffaele Scientific Institute i Italia, Anses i Frankrike og National Veterinary Research Institute i Polen. Anne Margrete Urdahl leder arbeidet fra Veterinærinstituttet.
Her finner du mer info og beskrivelse av JPIAMR-prosjektet.
Skal prøve ut bakteriofager mot LA-MRSA hos gris
Bakteriofager er virus som reproduserer seg selv i bakterier, og under visse forutsetninger dreper bakteriene i prosessen. PHAGE-EX vil sette sammen spesialiserte «cocktails» av bakteriofager funnet i ulike miljøer for å teste ut om de kan brukes for å hindre spredning av LA-MRSA uten bruk av antibiotika.
Staphylococcus aureus (SA) er en vanlig bakterie på hud og slimhinner hos mennesker og dyr, men kan også gi alvorlige sår-infeksjoner, spesielt når infeksjonen forårsakes av methicillin-resistente SA (MRSA). En variant av MRSA kalt «livestock assocoated MRSA» (LA-MRSA) har etablert seg i gris verden over og er nå svært utbredt. Norge har som eneste land i verden valgt å sanere grisebesetninger hvor det påvises LA-MRSA for slik å hindre at disse skal utgjøre et reservoar for spredning av LA-MRSA til mennesker, og har slik oppnådd en svært lav forekomst av LA-MRSA.
Der LA-MRSA er vanlig, derimot, er den hyppig funnet i personer som jobber i grisebesetninger eller på slakterier hvor det slaktes gris. Disse vil som bærere kunne overføre smitte til utsatte mennesker, til sykehus og helseinstitusjoner.
PHAGE-EX vil utvikle forebyggende tiltak for å redusere forekomst og spredning av LA-MRSA i avlspopulasjoner. Ved å hindre smitte av LA-MRSA mellom purker og smågris ved hjelp av bakeriofager vil prosjektet angripe et kritisk punkt i smittekjeden og motvirke at bønder og andre som jobber med gris blir utsatt for smitte med LA-MRSA.
Prosjektet er ledet fra Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR) og Bundesanstalt für Arbeitsschutz und Arbeitsmedizin (BAuA) i Tyskland og har deltakere fra Statens Veterinärmedicinska anstalt (SVA) i Sverige. Kyrre Kausrud leder Veterinærinstituttets deltakelse i prosjektet.