–Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan sykdommen vil utvikle seg videre, men det vi har sett så langt er bekymringsfullt. Skal vi forsøke å sikre oss kontroll med dette, bør det mobiliseres før bakterien får skikkelig fotfeste i næringen, sier fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.
Pasteurellose har tidligere opptrådt sporadisk i norsk oppdrettslaks uten å bli betraktet som en alvorlig sykdom, men situasjonen har nå altså endret seg. Hos rognkjeks har sykdommen vært utbredt i Norge i noen år nå.
Flere utbrudd hittil i år enn hele 2019
De første sykdomsutbruddene med denne nye Pasteurella-varianten ble oppdaget i 2018, med påvisning på syv anlegg, som så økte til 14 i 2019 og hittil i år er det registrert Pasteurella på laks ved 17 anlegg. Sannsynligvis er tallene enda høyere da dette bare er registreringer gjort på innsendt materiale til Veterinærinstituttet. Det kan være fare for at bakterien er i ferd med å etablere seg i norsk lakseoppdrett (se figur og kart under). De første tilfellene i 2018 var kun i Rogaland og gamle Hordaland fylke, men fra 2019 ble Pasteurella på laks registret så langt nord som Møre og Romsdal. Spredningsmønsteret tyder på at bakterien smitter innad og mellom sjøanlegg.
Genetiske analyser viser at det er en ny variant av bakterien
Veterinærinstituttet har fullført helgenomsekvensering (kartlegging av hele arvematerialet) for nesten 100 Pasteurella-isolater fra norsk oppdrettslaks og rognkjeks, og fra skotsk oppdrettslaks.
Analysene som er gjort nå viser at det er snakk om en ny variant av Pasteurella, og at det ikke dreier seg om smitteimport fra Skottland. Utbruddene der tilhører en annen art av Pasteurella-slekten. Det fremgår også at Pasteurella-stammene fra laks og rognkjeks i Norge tilhører to forskjellige genetiske grupper, med unntak av noen få isolater dyrket fra rognkjeks som har gått i samme anlegg som Pasteurella-infisert laks.
Trengs bredt samarbeid
–Det trengs nå utvikling av bedre diagnostiske verktøy for den nye Pastaurella-varianten og Veterinærinstituttet oppfordrer analyseselskap til å ta kontakt for informasjon. Det er også nødvendig å gjøre smitteforsøk for å avdekke om det er snakk om en mer ‘hissig’ bakterie enn den vi har sett tidligere. I samarbeid med næringen vil Veterinærinstituttet eventuelt kunne stille representative bakterieisolater i sin biobank til disposisjon for vaksineprodusenter. Om videre spredningen skal begrenses krever det samarbeid mellom næringen og relevante forskningsinstitusjoner, og det er derfor vi går ut så tidlig med den nye informasjonen, sier Sommerset.
Om spredning av denne ‘nye’ lakse-varianten av Pasteurella i Norge skyldes økt evne til å gi sykdom er uvisst og svar på dette spørsmålet vil kreve ytterligere forskning.
