Ny rapport kartlegger risiko for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett

Denne saken er eldre enn to år

Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet en rapport som kartlegger risikofaktorer for å introdusere viktige smittestoffer i oppdrettsanlegg med ørret, røye og regnbueørret i innlands fiskeoppdrett, samt for spredning av smittestoffene til villfisk i vassdragene der oppdrett foregår. De viktigste risikofaktorene er knyttet til levende fiskemateriale (rogn, yngel) som hentes inn utenfra til områdene der oppdrett drives, samt oppdrett i merder i innsjø der det er direkte kontakt til villfisk.

Rapporten har som formål å kartlegge risikofaktorer for smittespredning knyttet til innlands fiskeoppdrett, både smittespredning inn i oppdrettspopulasjoner og smitte fra oppdrett til villfisk. Det er hentet inn opplysninger fra 23 innenlands oppdrettsanlegg for røye, ørret og regnbueørret, både stamfiskanlegg med rogn- og yngelproduksjon og matfiskprodusenter. Opplysningene er primært basert på tilsynsbesøk fra Mattilsynet i anleggene, men noe er også hentet fra andre kilder.

De viktigste risikofaktorene som er forsøkt kartlagt er hva slags levende fiskemateriale som tas inn, og hvor det kommer fra, vannkilder, resipienter og vannbehandling for vann inn og ut i anleggene, slakting av fisk og handtering av dødfisk og slakteavfall/biprodukter, samt om krav til helsekontroller følges.

Kartleggingen viser at oppdrett av regnbueørret vurderes å utgjøre en liten risiko for introduksjon og spredning av smittestoffer. Brorparten av produksjonen er basert på inntak av øyerogn fra én kilde, det meste av oppdrettet er samlet i ett område og basert på samme fiskemateriale. Ett anlegg tar inn settefisk fra et annet område, noe som utgjør høgere risiko for smittespredning.

Røyeoppdrett er per i dag i all hovedsak basert på at hele produksjonssyklus gjennomføres i ett og samme anlegg, uten at det tas inn nytt, levende fiskemateriale. Denne driftsformen medfører svært liten risiko for introduksjon av smitteagens. Ett unntak er et merdanlegg i innsjø som tar inn settefisk utenfra, og et annet anlegg tar inn øyerogn fra Sverige, disse har da høgere risiko for smitteintroduksjon og spredning. Det foreligger planer om sentraliserte stamfiskanlegg for røye med sikte på levering av yngel eller settefisk til matfiskprodusenter. Dette vil kreve strengere tiltak mot smittespredning.

Oppdrett av ørret i merdanlegg i innsjø er den produksjonsformen som vurderes å medføre størst risiko for å introdusere og spre nye smittestoffer. Produksjonen er basert på at det tas inn settefisk fra et settefiskanlegg som ligger ved kysten i et annet område. Fisken slaktes på mobilt slakteri, og videre behandling av slaktet fisk foregår annet sted.

Les hele rapporten her.

 

Del artikkel