Prosjektet TARGET (Targeted strategies for safeguarding the noble crayfish against alien and emerging threats) har hatt som mål å utvikle kostnadseffektive og miljøvennlige overvåkingsverktøy og kontrollstrategier for bedre vern av edelkreps (Astacus astacus). Edelkreps er en økologisk og økonomisk viktig art som er truet og rødlistet i hele sitt naturlige utbredelsesområde i Europa på grunn av fremmede amerikanske krepsearter som er bærere av krepsepest (Aphanomyces astaci).
- Miljø-DNA er genetiske spor i miljøet, og praktisk talt enhver organisme som lever i vann kan påvises ved å analysere vannprøver. Vi har utviklet metoder for miljø-DNA-overvåkning av krepsepest, edelkreps og flere arter av amerikansk kreps som er introdusert i Europa. Metodene er testet i flere områder og situasjoner i Norge og andre europeiske land, forteller David Strand, som har jobbet som postdoc i prosjektet delt mellom Veterinærinstituttet og NIVA.
Miljø-DNA overvåkning implementert i norsk krepseforvaltning
- TARGET-prosjektets viktigste leveranse har vært å utvikle miljø-DNA metodikk til overvåkning av krepsepest og ferskvannskreps i Norge. Dette har blitt gjennomført i godt samarbeid mellom forskere ved VI, NINA og NIVA, og har ført til at miljøforvaltningen representert ved Mattilsynet og Miljødirektoratet har implementert miljø-DNA i overvåkingen av både krepsepest, edelkreps og signalkreps, sier prosjektleder og leder for seksjon Forskning fiskehelse, Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet.
Tidligere bruk av edelkreps i bur for å overvåke krepsepest er nå erstattet av miljø-DNA analyser i Mattilsynets overvåkningsprogram.
- Ved å bruke miljø-DNA-analyser av vann slipper man å fange eller drepe vannlevende dyr for overvåkningsformål. Dette gir bedre dyrevelferd og mer etisk forsvarlig forvaltning. Metoden er kostnadseffektiv og vil også kunne få bredt anvendelsesområde innen fiskeoppdrett, sier Vrålstad.
Miljødirektoratet bruker nå miljø-DNA som supplement til teinefangst i nasjonal overvåkning av edelkreps og spredning av signalkreps.
– Derfor kan vi årlig overvåke flere vann og vassdrag enn tidligere, forteller Stein Ivar Johnsen, forsker ved NINA som leder krepseovervåkningen.
Helhetlig og effektiv overvåkning av ferskvannskreps og krepsepest har vært et viktig mål i prosjektet, og TARGET har utviklet en plattform der overvåkningsprogrammene samhandler og bruker felles miljø-DNA resultater. Samtidig screening av kreps og krepsepest gir et godt øyeblikksbilde av habitatstatus.
Edruelighet om Miljø-DNA bruksområder
- Miljø-DNA har mange bruksområder og stort potensiale, men TARGET-prosjektet er også opptatt av begrensningene. Det er ikke mulig å korrelere mengde miljø-DNA i vannet med populasjonstetthet av kreps. Ulike deler av krepsens biologi og livssyklus påvirker når det produseres mye eller lite miljø-DNA. Det er ut til at hendelser som skallskifte, reproduksjon og massedød øker mengde eDNA i vannet betydelig, og det er derfor svært vanskelig å si om høye verdier skyldes en tett bestand eller en slik hendelse, forteller Stein Ivar Johnsen ved NINA.
Han påpeker at det er høy sannsynlighet for deteksjon selv ved svært lave bestandstettheter.
- Negative resultater er heller ikke bevis for fravær. Mye vann og mange prøver skal analyseres før det er mulig å sannsynliggjøre fravær av en sjelden organisme, sier David Strand.
Videre kan værforhold som store nedbørsmengder påvirke resultatene negativt. Da kan stor fortynningseffekt og økt mengde inhiberende substanser i prøvene gi falske negative resultater, forklarer David Strand. Billige løsninger med få prøver og små volumer er derfor ikke tilstrekkelig for å god overvåkning.
Giftstoffer i edelkreps
Edelkreps lever i innsjøer som er utsatt for oppblomstringer av giftige cyanobakterier. De produserer flere giftstoffer, bl.a. mikrocystiner som kan gi leverskade. Et annet mål i TARGET var derfor å utrede om cyanobakterier utgjør en risiko for krepsens helse, og for mennesker som spiser kreps.
- Vi har analysert kreps fra Steinsfjorden etter oppblomstringen av cyanobakterier i 2015, og i tillegg utført eksponeringsforsøk og foringsforsøk. Resultatene fra edelkreps i Steinsfjorden viser betydelige giftmengder i mage, tarm og hepatopankreas (krepsens «lever»), mens den spiselige halemuskelen inneholdt lave nivåer av giftstoffet, forteller Sigrid Haande, forsker ved NIVA.
- I forsøk med kreps som får cyanobakterier i kosten ser vi samme trend. Det akkumuleres mye mikrocystiner i mage, tarm og lever mens litt overføres til halemuskelen. Krepsen selv ser ikke ut til å ha problemer med å overleve. Ved eksponering med giftige cyanobakterier i vannet skjer det ingen akkumulering. Det viser at krepsen primært får i seg giften gjennom kosten, forteller Johannes Rusch, PhD-student ved Veterinærinstituttet.
Forsøkene viste at giftmengende i krepsen ikke gikk ned etter to uker med giftfritt fôr og rent vann. Derfor hjelper det lite å la villfanget kreps «rense seg» i rent vann før den spises.
I et mattrygghetsperspektiv er det imidlertid lite å frykte. En normal porsjon kreps regnes å være cirka en kilo hel kreps, som gir cirka 100 gram krepsehaler.
- Våre analyser viste at innholdet av mikrocystiner i 100 g krepsehaler fra Steinsfjorden i 2015 lå under grensen for tolerabelt daglig inntak (TDI) for mikrocystiner for voksne og barn. Det er imidlertid lurt å fjerne krepsetarmen fra halen før konsum da denne inneholder mye mikrocystiner, forteller Ingunn Samdal, forsker ved Veterinærinstituttet.
Ultralydbehandling virker ikke mot krepsepest
Overvåkning alene er utilstrekkelig for å bekjempe krepsepest og redde edelkrepsen, og det finnes ingen fungerende kur mot sykdommen. TARGET prosjektet hadde derfor som mål å teste ut om ultralydteknologi kunne eliminere krepsepestsmitte fra vann og smittebærende signalkreps.
– Vi har utført en rekke smitteforsøk med ulike ultralydbehandlinger, både med smittet signalkreps og edelkreps sammen, og med edelkreps og ulike doser med krepsepestsporer. Vi har også utført skallskifteforsøk med signalkreps for å se om ultralyd kan eliminere re-infeksjon av det nye krepseskallet. Sluttresultatet viser dessverre at ultralydprogrammene testet i prosjektet ikke dreper krepsepestsporene, og kan derfor ikke brukes som kur mot krepsepest, forteller David Strand.
TARGET er finansiert av Norges forskningsråd gjennom programmet Miljø-2015, samt gjennom en betydelig egeninnsats fra involverte institusjoner.
På sluttmøte i prosjektet 29. november møttes prosjektmedarbeidere fra VI, NINA, NIVA, Danmarks tekniske universitet, EVIRA (Mattilsynet, Finland), Sveriges landbruksuniversitet og Karlova Universitetet i Praha, Tsjekkia sammen med brukergrupper og andre interessenter fra både norsk og svensk mat- og miljøforvaltning.
Videre lesning
- Miljø-DNA avslører forløpet under vann under et krepsepestutbrudd
- Mindre sjarm med krepsetarm
- Ny analysemetode kan påvise smitte i vannet før laksen blir syk
- TARGET-prosjektet