For to år siden ble en tilsvarende bok om oppdrettslaks utgitt. Selv om det er mange likheter mellom atlantisk laks og regnbueørret når det gjelder deres velferdsbehov, er det også mange forskjeller. Derfor ble det to ulike bøker.

Mange bidragsytere

Det er forskere som jobber med fiskevelferd fra Nofima (prosjektleder), Nord Universitetet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Stirling i Skottland som har laget den nye håndboka, som er på 310 sider. Arbeidet er en del av FISHWELL-prosjektet finansiert av FHF og boka kan lastes ned gratis fra Nofima sine nettsider.

I 2015 ble det satt i gang et prosjekt for å identifisere og evaluere eksisterende og nye velferdsindikatorer for ørret og laks i oppdrett. Dette er grunnlaget for de to håndbøkene.

Boka gir blant annet innblikk i artens velferdsbehov og hva som påvirker om de oppfylles i ulike livsfaser (del A). Den gir råd til de som skal vurdere velferd i ulike produksjonssystemer (del B).

Hvordan bruke indikatorene ved håndtering av fisk

Gismervik har bidratt mest i del C som blant annet tar for seg velferdsindikatorer og bruken av disse i ulike håndteringssituasjoner som vaksinering og avlusing.

–Verktøykassene med velferdsindikatorer i del C er satt opp for å gi leseren noen retningslinjer for hvordan og hvorfor velferdsindikatorene skal brukes. Hvis en for eksempel planlegger å utføre en mekanisk avlusing, bør en se på delen om mekanisk og termisk avlusing. Siden en avlusing egentlig består av mange del-operasjoner bør en i tillegg også lese om velferdsindikatorer som bør benyttes i forbindelse med fôr-styring slik som sulteperioder, trenging, pumping og undersøkelse av levende fisk relevant for lusetellinger. Dette for å sikre at fiskenes velferd overvåkes i alle trinn av håndteringsoperasjonen, sier Gismervik. Siden validerte velferdsindikatorer for regnbueørret under norske forhold er svært begrenset, er det viktig å dele praktisk erfaring ved bruk av denne verktøykassen fremover, legger Gismervik til. Bare slik kan man avdekke nye kunnskapshull og forbedre hvordan man kan måle velferd hos oppdrettsfisk.