En av hovedutfordringene i dagens fiskeoppdrett er begroing av utstyr i sjø. Hydroider (nesledyr), alger og skjell bruker nøter og fortøyninger på merdene som feste- og vekstområde. Dette kan føre til at rensefisken spiser groen istedenfor lus, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og at det oppstår oksygenmangel. Hovedstrategien mot groen på not er kobberimpregnering kombinert med regelmessig høytrykksspyling av noten.
Ved spyling løsrives mye biologisk materiale som i tillegg knuses i små og store fragmenter. Dette materialet lager en saktesynkende sky som kan være et problem for fiskens gjellehelse. Hydroiden Ectopleura larynx (fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk». Hydroidene er godt synlige og har «fangarmer» hvor det sitter tett i tett med nesleceller, derav navnet nesledyr. Neslecellene skyter ut harpunliknende «nåler» som pumper gift inn i vevet som de kommer i kontakt med, lik det som skjer når du blir brent av en brennmanet.
Forsøk med nesledyr
Det har vært spørsmål om frigjøring av nesledyrene ved spyling kan forverre utviklingen av gjellesykdommer som f.eks. amøbegjellesykdom (AGD). Dette ønsket Nina Blöcher ved SINTEF Ocean å undersøke gjennom sitt postdoc-prosjekt som omhandler hvordan spyling av nøter påvirker laksens gjellehelse. Det ble inngått et samarbeid med Veterinærinstituttet som leder et prosjekt der målet er å finne ut mer om utviklingen av gjellesykdommer hos laks i sjøvann. Begge prosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd.
I forsøket ble kar med laks tilsatt hydroider som var spylt av nøter. Dagen etter ble fiskene eksponert for amøben Paramoeba perurans som forårsaker amøbegjellesykdom. I tillegg ble det holdt kar med fisk som bare var utsatt for hydroider, fisk som bare ble eksponert for amøber og fisk uten noen form for eksponering som kontroll. Forsøket varte i fem uker og fiskens gjeller ble jevnlig undersøkt utfra en målestokk for gjellehelse, dvs. makroskopisk gjellescore. I tillegg ble det tatt blodprøver av fisken, samt gjellevev til mikroskopisk undersøkelse og genetisk analyse.
Ingen utslag på sykdom
Resultatet viste at frigjorte hydroider klart påvirker gjellehelsen ved at skader oppstår på gjellevevet. Men gav det økt risiko for utvikling av amøbegjellesykdom? Forsøket viste at eksponering for hydroider ikke hadde noen effekt i så måte. Vi må imidlertid understreke at fisken i vårt tilfelle kun ble utsatt for eksponering med hydroider én gang. I felt vaskes det opptil hver uke i sommerhalvåret og resultatet bør derfor valideres ved forsøk med gjentatte eksponeringer og flere tidspunkt for eksponering med amøben P perurans.
Billedtekster:
Bilde av en hydroide fra forsøket. Nesledyret Ectopleura larynx (også kalt fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk» (bildet er fargebehandlet).
