Norsk-finsk samarbeid skal øke bevisstheten om smitte med Gyrodactylus salaris i nord

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er - etter årelang bekjempelse - fjernet fra alle våre nordlige vassdrag, men kampen mot parasitten i nord stopper ikke der. I finske elver som renner ut i Østersjøen er parasitten naturlig forekommende. Det er derfor en frykt for at parasitten kan spre seg herfra til elver som renner gjennom begge land i nord.

eDNA_FeltdemoFoto David Strand (2).jpg
Forsker fra Veterinærinstituttet Marit Måsøy Amundsen (foran) demonstrerer bruk av miljøDNA-påvisning i vann til finske kollegaer. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet

Derfor er det igangsatt et prosjekt som skal hindre spredning til våre vassdrag i nord: Our Precious Transboundary Waters. Dette er et EU-prosjekt og et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Ruokavirasto, det finske mattilsynet.

Felles elver kan være en trussel for spredning

–I Norge har vi flere elver som renner gjennom både Finland og Norge, forteller Haakon Hansen som er forsker ved Veterinærinstituttet og referanseekspert for verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for Gyrodactylus salaris.

–I dette prosjektet fokuserer vi på elvene Pasvik, Tana og Neiden. Hovedmålet med prosjektet er å øke bevisstheten hos folk om denne laksedrepende parasitten og om truslene knyttet til spredning. Dette inkluderer både utarbeidelse av nytt informasjonsmateriell, beredskap og overvåking, inkludert utprøving og bruk av miljø-DNA, sier han.

Miljø-DNA er en forholdvis ny metode som brukes i forskning og overvåking. Det består i at man samler inn prøver fra vann ved filtrering og deretter ekstraheres DNA fra filteret. Molekylære analyser (PCR) kan så påvise hvilke organismer som finnes i vassdraget.

–Selv om vi har vist at dette er mulig både i laboratoriet og i felt, så er det fortsatt arbeid som gjenstår før det eventuelt benyttes som eneste metode i overvåkingen, presiserer Hansen.

Demonstrasjon av hvordan bruke miljøDNA-påvisning i vann. Foto: David STrand, Veterinærinstituttet
Demonstrasjon av hvordan bruke miljøDNA-påvisning i vann. Foto: David STrand, Veterinærinstituttet

Første feltarbeid med de finske myndighetene

–I mai i år hadde vi besøk av våre samarbeidspartnere for første gang. Hovedformålet med dette første besøket var å planlegge prosjektet videre og demonstrere bruk av miljø-DNA som overvåkingsmetode for de finske forskerne, forteller han.

Selve demonstrasjonen var lagt til Drammenselva da dette er den nærmeste regionen til Veterinærinstiuttets hovedkontor på Ås, og forhåpentligvis også snart eneste region som er smittet av G. salaris.

I Drammen ble de assistert av Morten Eken, som er lokal koordinator for den fremtidige behandlingen mot G. salaris i Drammensregionen. Her besøkte de flere lokaliteter i Drammenselva og de fikk demonstrert både prøvetaking og PCR-diagnostikk i felt for G. salaris.

–Det neste som nå skal skje i prosjektet er å blant annet å implementere miljø-DNA metodikk i laboratoriet til det finske mattilsynet, Ruokavirasto i Finland og harmonisere, dvs. få til en lik tilnærming til arbeidet med beredskap for G. salaris i de to landene, avslutter Hansen. 

Om prosjektet:

Prosjektet Our Precious Transboundary Waters består av fire arbeidspakker, hvor Veterinærinstituttet er involvert i én av dem. Eierne av prosjektet er EU sitt Senter for næringsliv, Samferdsel og Miljø (ELY) i Lappland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark fra Norge.

Prosjektet er utviklet etter anbefalinger fra Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen og skal styrke det grenseoverskridende samspillet mellom kommuner, vitenskapelige institusjoner og statlige myndigheter i Norge og Finland.

Les tidligere sak Nytt prosjekt skal hindre spredning av Gyrodactylus salaris mellom Finland og Norge (vetinst.no)

Del artikkel