NORM-VET er det norske overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler, og som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet.
Rapporten er en felles publikasjon som oppsummerer resultatene for bruk av antibiotika til dyr og mennesker, samt forekomst av antibiotikaresistens i bakterier fra fôr, dyr, mat og mennesker. Årets rapport oppsummerer data fra 2022.
– At vi fortsatt har en god situasjon både når det gjelder resistens og forbruk, viser at det gjøres mye godt arbeid på mange nivåer i Norge, fra dyreeier og næringsorganisasjoner, til veterinæren, kunnskapsstøtteinstitusjonene og opp til myndighetene. Sykdomstrusler og zoonoser, mer resistente bakterier i andre land og på humansiden, understreker betydningen av å følge utviklingen nøye også framover, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.
– Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2022 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.
Rapporten gir også oversikt over forbruk av antibiotika. I 2022 ble det solgt 4623 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av dette var 4241 kg brukt til matproduserende landdyr og 382 kg ble brukt til kjæledyr. I tillegg ble det brukt 425 kg i fiskeoppdrett.
Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, som fortsatt brukes som sammenlikningsgrunnlag fram til oppdatert handlingsplan foreligger, ble det satt mål om reduksjon av forbruk av antibiotika. Disse målene ble oppnådd for matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og var i 2022 mer enn 99 prosent lavere enn i toppåret 1987.
- Detaljer fra NORM-VET 2022
Status for antibiotikaresistens
I 2022 ble det undersøkt bakterier fra jurbetennelse hos ku. Bakteriene som ble undersøkt var Staphylococcus aureus og koagulase-negative Staphylococcus. Pseudomonas aeruginosa fra forskjellige infeksjoner hos hund, ble også undersøkt. Majoriteten av alle disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det var lite multiresistente bakterier.
Fra friske produksjonsdyr ble det undersøkt blindtarmsprøver fra flokker av slaktekylling og kalkun. Fra disse prøvene ble det isolert bakterier som benyttes som indikatorer for å måle antibiotikaresistens; E. coli og Enterococcus spp., samt at det ble lett spesifikt etter noen resistente bakterier av særlig interesse pga. deres spesielle betydning ved behandling av infeksjoner hos mennesker.
Majoriteten (~80 %) av de undersøkte E. coli isolatene fra både kylling og kalkun var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for. Det var lite multiresistente bakterier, og svært lite av resistensformer av særlig interesse slik som E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner. Andelen fullt følsomme isolater har vært relativt stabil siden 2014 (2016 hos kalkun), og den tidligere meldte økningen i resistens mot kinoloner hos kylling ser nå ut til å ha stagnert. Kylling- og kalkunkjøtt ble også undersøkt, uten funn av E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner.
Hos Enterococcus spp. er det noe mer resistens enn hos E. coli, men også her har andelen fullt følsomme vært relativt stabilt de siste seks årene. Det ble påvist lite multiresistens, og ikke noen funn av Enterococcus med resistensformer av særlig interesse slik som vancomycinresistens og linezoliresistens.
Karbapenemresistente Enterobacterales har ikke blitt påvist fra produksjonsdyr eller mat i Norge. Dette gjelder også for 2022. Dette er svært multiresistente bakterier som de siste årene har fått et økende omfang som årsak til infeksjoner hos mennesker.
Disse resultatene fra kylling og kalkun er i samsvar med resultatene fra de siste årene, og bekrefter at tiltakene iverksatt av næringen for å kontrollere og få ned forekomsten antibiotikaresistens har vært vellykket.
For første gang var indikatorbakterier fra katt inkludert i overvåkingen. Også fra katt var majoriteten av E. coli isolatene fullt følsomme, og det ble påvist lite multiresistente bakterier. Staphylococcus felis ble inkludert som en indikator for bakterier på slimhinne/hud. Majoriteten av disse var fullt følsomme. Det ble ikke påvist noen meticillinresistente stafylokokker.
Av zoonotiske bakterier som kan smitte mellom dyr og mennesker, ble det i 2022 undersøkt 49 Salmonella-isolater fra dyr, hhv. fra gris, storefe, sau, hund, katt og villsvin. Med unntak av ett isolat som var resistent mot tetrasykliner og ampicillin, samt ett mot kinoloner, var alle disse isolatene fullt følsomme. Fire isolater fra kjøtt eller andre matvarer som ikke var av norsk opprinnelse ble også undersøkt, og alle disse fire var fullt følsomme.
Også hos Campylobacter spp. fra flokker med slaktekylling, var majoriteten av isolatene fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det ble påvist lite multiresistens.
Bruk av antibiotika til dyr
I 2022 ble det solgt 4623 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av disse ble det solgt 4241 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 382 kg til kjæledyr (hund og katt). Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var på 425 kg i 2022.
Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som fortsatt brukes som en referanse i påvente av en ny handlingsplan, hadde som mål at forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 % fra 2013-2020. For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det, fra 2013-2022, en reduksjon i forbruket på 30 % målt i kg aktivt stoff og 26 % når salget relateres til dyrepopulasjonen. For hund og katt var reduksjonen på 28 % sammenlignet med 2013 i kg aktivt stoff, mens målet var 30 % reduksjon. Hoveddelen av denne reduksjonen skjedde i perioden 2013-2017; fra 2019 har det vært en liten økning av forbruket til hund og katt.
Det er sannsynlig at noe av økningen skyldes økt antall hunder da det ble registrert 13 % flere hunder i 2022 enn gjennomsnittet for 2013-2022, sier Kari Olli Helgesen som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet med ansvar for fagområdet legemiddelforbruk.
For oppdrettsfisk var forbruket lavere enn det som var satt som mål for 2022 (1003 kg). Det samme var tilfelle om en relaterer salget til fiskepopulasjonen.
Slik målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens var, har narasin blitt faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling (skjedde i 2016). Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lavt i etterkant av utfasingen; kun tre slaktekylling-flokker behandlet med antibiotika i 2022.
Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) har anbefalt å begrense bruken av enkelte antibakterielle midler til dyr; 3.-4. generasjons cefalosporiner, kinoloner (fluorokinoloner og andre kinoloner) og polymyksiner, på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa. Av disse antibakterielle midlene selges det kun kinoloner til matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Salget av de antibakterielle midlene EMA anbefaler å begrense bruken av utgjorde 0,8 % av totalsalget av veterinære antibakterielle midler i 2022.
