Det viser analysene av antibiotikaforbruket til dyr i 2018, samt resultater fra overvåkingen av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr og i mat i NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler). Rapporten NORM/NORM-VET ble i dag overlevert fra Veterinærinstituttet til Mattilsynet på et felles arrangement med Folkehelseinstituttet.
- Antibiotikaresistens er et økende problem verden over og kan overføres mellom mennesker og dyr. Bruk av antibiotika, både til dyr og mennesker, er den viktigste driveren for utvikling av resistens mot antibiotika hos bakterier, og vi må derfor jobbe sammen for å redusere forbruket, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.
I 2018 ble det brukt 4 821 kg antibiotika til matproduserende landdyr. Det er en nedgang på 17 % sammenlignet med 2013 og rundt 40 % siden 1995.
- Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.
Forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk er fortsatt historisk lavt og var i 2018 på 858 kg (rensefisk utelatt). Forbruket av antibiotika til hund og katt har også blitt redusert med mer enn 30 % sammenlignet med i 2013.
Bruk av antibiotika viktige for humanmedisinen
Årets NORM-VET rapport viser også at veterinærene i Norge fortsatt skriver ut minimale mengder av de kritisk viktige antibiotika som har høyest prioritet for humanmedisinen, det vil si antibiotika som kan være siste mulighet for å kunne behandle enkelte bakteriesykdommer hos mennesker.
Fjørfenæringens tiltak har vært en suksess
Resultatene fra NORM-VET 2018 viser at forekomsten hos kylling av bakterier som er resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, som er kritisk viktige antibiotika med høyest prioritet for humanmedisinen, er nærmest eliminert. I 2018 ble det kun påvist slik resistens i 0,4 % av prøvene fra kyllingflokker og kyllingfileter.
Bakterier som er resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, er vidt utbredt hos fjørfe over hele verden. I Norge var over 40 % av kyllingflokkene positive i 2011 før fjørfenæringen satte i verk tiltak for å redusere forekomsten.
- Vi så allerede i 2016 at det hadde vært en nedgang i forekomsten av slik resistens, men at den skulle kunne bli så lav som resultatene fra 2018 viser, det var overraskende. Dette viser at tiltak nytter, og er en suksesshistorie fjørfenæringen kan være stolte av, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl, som leder arbeidet med NORM-VET på Veterinærinstituttet.
Fjørfenæringen iverksatte flere tiltak for å få ned forekomsten av bakterier som er resistente mot tredje generasjons cefalosporiner. Bl.a. ble det stilt krav overfor eksportør/importør av avlsmateriale at antibiotika ikke skulle ha vært benyttet rutinemessig i produksjonen, og de startet opp overvåking/kartlegging av importert avlsmateriale. Det ble også et økt fokus på smittevern og hygienerutiner for slik å hindre smitte mellom flokker og besetninger.
- Økt fokus på smittevern og hygiene kan også ha vært medvirkende årsak til nedgangen i forekomst av en annen resistent bakterie hos kylling, sier Urdahl.
Siden overvåkingen startet i 2009, er det for første gang ikke påvist noen vankomycinresistente bakterier hos fjørfe. Vankomycinresistens oppsto på grunn av bruk av det vekstfremmende middelet avoparcin, som ble forbudt i 1995.
- Forekomsten gikk raskt ned etter at bruken av avoparcin ble stoppet, men en viss forekomst så ut til å vedvare. Vi vet ikke helt årsaken til at det nå i 2018 ikke var noen funn, men det kan være at det økte fokuset på smittevern og hygiene innført som del av tiltakene mot bakterier som er resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, også har hatt effekt i dette tilfellet, sier Urdahl. Uansett årsak er det et gledelig resultat, fortsetter hun.
MRSA i husdyrpopulasjonen
MRSA (meticillinresistente stafylokokker) er en bakterie som i første rekke er et problem innen helsesektoren, og ikke primært et dyrehelseproblem. Fokus på denne bakterien hos dyr er med tanke på smitte over til mennesker og videre inn i helseinstitusjoner. Smitten skjer via støv og direkte kontakt.
Norge utfører en svært omfattende overvåking av MRSA hos gris. Dette gjøres for å identifisere MRSA-positive besetninger for deretter å kunne sette inn tiltak for å hindre at MRSA skal etableres i den norske grisepopulasjonen slik den har gjort i andre land. I 2018, var ingen av de 716 undersøkte grisebesetningene positive for MRSA.
Det å ha god kunnskap om MRSA hos andre dyrepopulasjoner enn gris er viktig med tanke på det forebyggende arbeidet som gjøres for å holde norsk svinepopulasjon fri for MRSA. I 2018, var det sau som ble undersøkt. MRSA ble påvist kun fra 0,4 % av de undersøkte besetningene.
- Vi vil nok måtte regne med å finne noe MRSA i disse undersøkelsene, men heldigvis ser det ut til å være svært lav forekomst, noe som er bra med tanke på eventuell overføring av smitte til grisepopulasjonen, forklarer Urdahl.
Om NORM og NORM-VET
NORM/NORM-rapporten gir en årlig status for Norge når det gjelder antibiotikaforbruk på både dyr og mennesker, samt forekomst av antibiotikaresistente bakterier. NORM overvåker forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker, og NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier fra dyr, fôr og mat.
NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet på oppdrag for Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.
Last ned rapporten
Les mer og last ned NORM og NORM-VET rapporten 2018
Presentasjoner NORM-VET
Last ned presentasjon av hovedresultatene (pdf)
Aktuelle lenker
Kontaktpersoner:
- Forbruk antibiotika: Seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet
- Forekomst resistens: Seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet