Det var i forbindelse med utredninger av årsaken til såkalte strikkfisk at mistanken om dreiesyke oppstod. Strikkfisk er en deformitet som observeres hos settefisk både i kultiveringsanlegg og i kommersielle settefiskanlegg. Begrepet viser til at berørt fisk tilsynelatende har en sammensnøring av kroppen i området ved bukfinnen. Det kan også observeres endret plassering av bukfinnen og pigmentendringer.

Diagnosen må bekreftes

I det konkrete kultiveringsanlegget oppstod mistanken om dreiesyke fordi det blant strikkfisk ble observert enkeltindivider med forkortet og mørkfaget haleparti - et typisk funn ved dreiesyke hos regnbueørret. Ved histopatologiske undersøkelser ble det påvist typiske parasitter i bruskvev i laksens ribben, men ikke i brusk i hode og ryggsøyle som forventet ved dreiesyke. Forekomst av Myxobolus cerebralis i ribben er tidligere beskrevet fra brunørret (Salmo trutta), men andre, beslektede parasitter er også funnet i ribben i andre fiskearter.

Veterinærinstituttet har gjennomført PCR-undersøkelser som med stor sannsynlighet påviste DNA fra M. cerebralis. Metoden som er benyttet er imidlertid ikke verifisert eller validert ved Veterinærinstituttet.

Hos den berørte fisken sees det også andre histologiske forandringer. Veterinærinstituttet ser derfor ikke bort fra at flere faktorer enn M. cerebralis kan medvirke til utvikling av strikkfisk.

Ukjent utbredelse i Norge

Dreiesyke er ikke en listeført sykdom i Norge og det gjennomføres ikke rutinemessig overvåkning. Parasitten har i liten grad blitt påvist her.  Parasittens har en komplisert livssyklus hvor den både er avhengig av en fåbørstemark (Tubifex tubifex) som hovedvert og en laksefisk for å fullføre sin livssyklus. Det er altså ikke direkte smitte fra fisk til fisk, men fisken smittes av såkalte aktinosporer som skilles ut fra fåbørstemarken. Historisk har dreiesyke derfor vært knyttet til oppdrett i jorddammer der fisk og børstemark lever i samme miljø. Ved oppdrett i glassfiberkar med smittefritt vann brytes smitteveien. Det mistenkes derfor at forekomst av dreiesyke i kultiveringsanlegget skyldes at aktinosporene fra fåbørstemark er kommet inn via inntaksvann.

-Deformasjonen som omtales her er kjent fra flere anlegg på ulike steder i landet. Vi kan derfor ikke utelukke at parasitten er utbredt. Det er viktig å få oversikt over situasjonen, og at oppdrettere og fiskehelsetjenester som oppdager disse deformitetene eller mistenker dreiesyke kontakter Mattilsynet, sier fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet, Åse Helen Garseth.  

Det er stor forskjell i mottakelighet for parasitten i ulike arter av laksefisk. Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) regnes som svært mottakelige, mens brunørret (Salmo trutta) og laks (S.salar) smittes i mindre grad enn regnbueørret og viser færre tegn til sykdom.

Kontaktperson hos Veterinærinstituttet: