–Velferd og dødelighet i den første delen av fiskens liv har fått lite oppmerksomhet sammenlignet med sjøfasen. Dette til tross for at dødeligheten i settefiskanleggene er like høy eller høyere enn i sjøanleggene, sier forsker Siri Gåsnes ved Veterinærinstituttet.
Forskere ved Veterinærinstituttet har i 2020 og 2021 jobbet med dødelighetstall som rapporteres inn til Mattilsynet fra settefiskanlegg i prosjektet «SETFISKVEL». En mer utdypende artikkel om resultatene fra dette arbeidet finnes i Aqua Nor-utgaven av tidsskriftet Norsk Fiskeoppdrett (2021/8).
Økte med 150 % i perioden
Data fra årene 2011 til 2019 ble analysert. Dødeligheten varierte med størrelse på fisken, årstid, år og hvor i landet anlegget lå. Den totale dødeligheten økte med 150 % i studieperioden. Til sammenligning økte smoltsalget med omtrent 30 % i samme periode.
Den minste fisken har høyest dødelighet
Den minste fiskegruppen (3-12 gram) hadde den høyeste månedlige dødeligheten (0,31 %). Dødeligheten var synkende jo større fisken ble, unntatt for den største gruppen (over 89 gram) hvor dødeligheten igjen økte noe. Dødeligheten var høyest på sommeren og lavest på vinteren. Dataene er ikke gode nok til å kunne si noe presist om årsakene til økt dødelighet, men smoltproduksjonen har økt, mens antall kar har holdt seg noenlunde lik, noe som kan tyde på en intensivering av produksjonen.
Nyreproblemer og blødninger
For å samle inn mer informasjon om mulige dødsårsaker ble det gjennomført en spørreundersøkelse. For alle anleggstypene ble ikke-infeksiøse sykdommer som nyreproblemer (nefrokalsinose) og anemi- og blødningssyndrom (hemoragisk smoltsyndrom) oppgitt som vanligste dødsårsak. Infeksiøse sykdommer og andre helseproblemer, som gjelleskader og sår, ble også oppgitt som årsak til økt dødelighet.
For RAS-anleggene ble det også oppgitt økt dødelighet i forbindelse med hydrogensulfidforgiftning og teknisk svikt, mens i gjennomstrømningsanleggene ble oksygenmangel og dårlig vanngjennomstrømning oppgitt som dødsårsak.
Svakheter i datagrunnlag
Settefiskanlegg i Norge er pålagt å rapportere inn antall døde fisk og andre data. I «SETFISKVEL» er tallene og risikofaktorer identifisert. Dødeligheten i settefiskfasen varierte med fiskens vekt, region, årstid og år, men for å se hva som påvirker dødeligheten trengs mer data om eksempelvis vanntemperatur og håndtering. Det kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for å sette inn tiltak der det best bidrar til å redusere dødeligheten.
–For matfiskfasen har det nylig blitt inngått en avtale om å utarbeide en nasjonal fiskehelsedatabase. Arbeidet med innsamling av data om årsaker til dødelighet fordelt på kategorier fra produksjonsstyringssystemer har påbegynt. Dersom arbeidet inkluderte settefisken, vil helse og velferd kunne undersøkes gjennom hele livssyklusen til fisken. Da kan vi identifisere hvilke faktorer som gir høyest overlevelse og best velferd, samt best økonomi for oppdretterne, sier Gåsnes.
SETFISKVEL er finansiert av Dyrevernalliansens Forskningsfond og Norges Forskningsråd.
Denne saken bygger på den vitenskapelige artikkelen: Mortality patterns during the freshwater production phase of salmonids in Norway.
