Pukkellaksens vandring inn fra havet skaper bekymring for introduksjon av nye smittestoff som kan overføres til vill og oppdrettet fisk. Det også en bekymring at denne laksen kan bidra til spredning av smitte mellom oppdrettslokaliteter, eller mellom oppdrettslokaliteter og vill laksefisk i elvene.
Laksens strikte toårige livssyklus gir opphav til to ulike populasjoner, de som gyter i partallsår, og de som gyter i oddetallsår. Oddetallspopulasjonen er mest tallrik i Norge, og både 2017 og 2019 var rekordår i antall registrerte pukkellaks. Rapportene om store fangster av pukkellaks i sjøen kan bety at vi er inne i et nytt rekordår.
Fare for smittestoff
- Fremmede arter er en trussel mot naturmangfold både lokalt og globalt. Introduksjon og etablering av smittestoff er en av farene ved slike introduksjoner, forteller fagansvarlig for villfiskhelse i Veterinærinstituttet Åse Helen Garseth.
Pukkellaksen er et fremmedelement i norsk natur. Etter utsettinger i Russland har den etablert seg i elver i Russland og etterhvert også i norske elver, primært i Troms og Finnmark fylke. Pukkellaksen vender i mindre grad enn atlantisk laks tilbake til elva de selv ble klekket i.
Prøveuttak i Troms og Finnmark
I samarbeid med Sør-Varanger jeger og fiskeforening (SVJFF) og veterinær Maja Kruuse gjennomførte Veterinærinstituttet i 2019 et prøveuttak i Karpelva i Sør-Varanger. Det ble ikke påvist smittestoff assosiert med meldepliktige sykdommer (VHSV, IHNV, SAV, ILAV eller R. salmoninarum (BKD)). Derimot ble viruset som forårsaker hjerte og skjelettmuskelbetennelse hos atlantisk laks (PRV-1) funnet.
I år vil det bli tatt ut prøver fra tre steder i Troms og Finnmark. I Sør-Varanger vil Veterinærinstituttet igjen samarbeide med SVJFF og veterinær Maja Kruuse om prøveuttakingen. Masterstudent Tora Paulsen ved Universitetet i Tromsø vil ta ut prøver i Skallelv ved Varangerfjorden. Hun gjennomfører feltarbeid i forbindelse med sin mastergrad om sjøvekst hos pukkellaks.
Det tredje prøvetakingsstedet er Skibotnelva hvor Skibotn Jeger og fiskeforening tar ut prøvene. Materialet som Veterinærinstituttet får inn vil inngå i overvåkingen av de alvorlige virussykdommene som Norge har fristatus for - viral hemorrhagisk septikemi (VHS) og infeksiøs hemorrhagisk nekrose (IHN). I tillegg blir prøvene undersøkt for infeksiøs lakseanemi virus, bakteriell nyresyke og piscine orthoreovirus-1.