Ulike prosjekter som har pågått siden 2015 har studert effekten koordinert brakklegging som en metode for å redusere mengden lakselus. Brakklegging har tidligere blitt benyttet med suksess ved ILA-utbrudd, og også blitt en etablert praksis i håndtering av lakselus.

I 2010 kom det to forskrifter som delte opp Hardanger- og Viknaområdet i soner, og påla såkalt koordinert brakklegging. Halvparten av sonene ble brakklagt minst en måned i oddetallsår, mens den andre halvparten ble brakklagt partallsår. Prosjektet «Biosikkerhet i akvakultur» har sett på hvordan smittepresset utvikler seg gjennom produksjonssyklus for å evaluere effekten av slik brakklegging.

Smittepress fra nabosoner

Resultatene viser at rett etter brakklegging, når fisken akkurat er sjøsatt, er smittepresset redusert noe, men det er fortsatt betydelig. Dette kommer fra nabosonene, som Ikke er tilstrekkelig isolert fra de brakklagte.

– Vi ser et massivt smittepress fra nabosonene som har stor fisk, spesielt i Hardanger, forteller forsker Lars Qviller ved Veterinærinstituttet.

Lavt ved starten – høyt mot slutten

Selv om det er noe redusert smittepress ved starten av en produksjonssyklus på i underkant av 2 år, er smittepresset mot slutten av syklusen høy. Studien indikerer at brakklegging gir en fordel med noe redusert smittepress i starten av, og en ulempe med økt smittepress når det blir høy biomasse mot slutten av hver produksjonssyklus. Arbeidet gir ikke grunnlag for å avgjøre om fordelene oppveier ulempene ved koordinert brakklegging.

Ikke nedgang i antall behandlinger

Såkalte scenariosimuleringer som er utført i forbindelse med et annet prosjekt viser at lusenivå og antall behandlinger ikke har gått ned etter at koordinert brakklegging ble innført i Hardanger. Qviller understreker imidlertid at dette er foreløpige resultater som må kvalitetskontrolleres.

– Lakselus opptrer ikke som avgrensede utbrudd. Lusa finnes overalt i sjøen, og man greier ikke å isolere den fra nabolokalitetene gjennom koordinert brakklegging. Dette er nok forklaringen på at koordinert brakklegging ikke fungerer her, i motsetning til på isolerte ILA-utbrudd, sier Qviller.