Dette fremkommer i rapporten «Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) 2024» som er publisert. Formålet med helseovervåkingsprogrammet er å frambringe systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske viltbestander, med hovedfokus på hjortevilt, moskus, hare og fjellrev. I tillegg til fokus på sykdommer som rammer viltet, legges det vekt på smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr og fra vilt til mennesker (zoonoser).
Elgkalvhelse i fokus i 2024
Prosjektet «Elgkalven TRAMPE» har engasjert feltpersonell som har levert organprøver og kadavre fra flere landsdeler.
‒Innsamlingen av prøver og/eller kadaver fra 64 kalver har gitt oss verdifull informasjon om hvorfor elgkalver dør, og er et viktig supplement i forståelsen om hvorfor elgbestander synker i noen landsdeler, sier veterinær og forsker Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet.
‒Undersøkelsene vi har gjort viste at kalvene var små i forhold til forventet størrelse, avmagret og svake og den foreløpige konklusjonen er at kalvene led av næringsmangel, forteller han.
Samtidig viste funn at kalvene døde av eller med en rekke infeksjoner. En av konklusjonene i rapporten er at dødsårsakene er komplekse og sammensatte. Forskerne arbeider etter noen hovedhypoteser i den videre oppfølgingen for å finne årsaker som kan forklare den utbredte dødeligheten hos elgkalv ytterligere.
Diaré hos rådyr
Rådyrdiaré er en kronisk sykdom som er velkjent i flere områder av landet.
–Vi vet per i dag ikke hva tilstanden skyldes, sier veterinær og forsker Malin Reiten ved Veterinærinstituttet.
–Sykdommen er utbredt i flere europeiske land og hos nabolandene våre Sverige og Danmark, men heller ikke forskningsinstitusjoner i disse landene har klart å finne årsaken til diaréen. Vi har spekulert på om rådyrdiaré kan skyldes en ubalanse i mikrofloraen, forklarer hun.
En teori er at rådyra får i seg et fôr som ikke så egnet for fordøyelsen deres. I de siste årene har man i stadig større grad forstått hvor viktig mikrofloraen (encellede organismer, bakterier og sopp) i fordøyelseskanalen er for at fordøyelsen skal fungere optimalt og for at dyra skal holde seg friske.
– Små endringer i kosten kan gi endret tarmflora. En følge av dette kan være at dyrene utvikler diaré. Det kan også være at ennå uoppdagede smittestoffer initierer eller bidrar til å forverre tilstanden, fortsetter Reiten.
For å møte kunnskapsbehovet om rådyrdiaré pågår for tiden en innsamling av prøver fra rådyr.
Prosjektet er fortsatt i innsamlingsfasen ved utgangen av 2024.
Ønsker å finne ut mer om diaré hos elg
Gjennom 2024 har det kommet inn flere elger med diaré til Veterinærinstituttet. Elgene har blitt obduserte og prøvetatte, men det har ikke vært mulig å fastslå en årsak til diaréen. Alle elgene var fra østlandsområdet. Forskerne er svært interesserte i å få mer informasjon om diaré hos elg og spesielt om det forekommer også i andre deler av landet.
–Vi vet ikke om elgdiaréen har noen fellestrekk med kronisk diaré hos rådyr. Det kan også være snakk om smittestoffer vi ennå ikke har klart å påvise. Det er derfor særlig relevant å få inn dyr som er tidlig i et sykdomsforløp, da det er mindre sjanse for å finne eventuelle smittestoffer hos kroniske tilfeller, sier Malin.
ViltHOP-rapporten for 2024 omtaler også relevante sykdommer hos hjort, villrein, hare og moskus.
Kort om ViltHOP
ViltHOP er landsomfattende. Programmet skal fremskaffe helsedata med tanke på en bærekraftig forvaltning av viltbestandene.
Det legges særlig vekt på sykdommer som opptrer hos hjortevilt, hare og moskus, og på smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr og fra vilt til mennesker (zoonoser). Det fokuseres også på hvordan miljø- og klimaendringer påvirker helsetilstanden til ville drøvtyggere. Programmet skal ivareta biologisk materiale relatert til helseovervåking av vilt i ViltHOP-biobanken.
