Mattilsynet har nettopp trukket tilbake kjøttboller til pizza etter funn av aflatoksiner. Det ble i 2024 også gjort påvisninger av denne muggsoppen i både pistasjenøtter og mandler i omsetning her til lands, noe som viser at denne muggsoppgiften kan forekomme i mat i Norge. Tidligere år er disse toksinene også funnet i fôr og fôrråvarer.
Importerte varer
Hvor kommer så aflatoksin fra, og hvorfor kan det forekomme i mat som omsettes? Gunnar Sundstøl Eriksen er forsker ved Veterinærinstituttet og jobber med muggstoffer i mat og fôr:
- Aflatoksiner er en gruppe lignende stoffer som dannes av muggsoppene Aspergillus flavus og Aspergillus parasiticus. Dette er varmekjære arter av muggsopp som vokser og danner gifter hovedsakelig i tropisk klima der det er varmt og fuktig. Soppene vokser og danner giftene hovedsakelig etter innhøsting under fuktige lagringsforhold. Rask tørking og riktig lagring er derfor den beste måten å begrense forekomsten av aflatoksiner i slikt klima, forteller Sundstøl Eriksen.
Han forklarer videre at i Norge er det derfor importerte varer som kan inneholde aflatoksiner, som ulike typer nøtter, fiken, og dadler. Aflatoksiner forekommer også i mais, men er i Norge mest funnet i mais til fôrproduksjon. Men andre tørkede eller lagrede matvarer som korn eller soya kan også inneholde aflatoksiner.
- Aflatoksiner er vanligvis svært ujevnt fordelt i et parti. Det kan derfor være vanskelig å kontrollere store partier for aflatoksin da resultatet av prøven er helt avhengig av hva som kommer med i prøven som tas ut. Det er derfor utarbeidet strenge retningslinjer for hvordan prøvene skal tas ut for å svære så sikker som mulig på resultatet, sier han.
Hvor farlig er aflatoksin?
Aflatoksin ble oppdaget etter at hundre tusen kalkuner døde av leversvikt av uforklarlige årsaker. I løpet av de følgende årene påviste man at årsaken var muggsoppgifter aflatoksin i importerte nøtter som ble brukt i fôret. Senere har man i flere tropiske land hatt utbrudd av leversvikt med påfølgende økt dødelighet hos mennesker. Slike utbrudd av leversvikt har særlig vært knyttet til aflatoksin i matvarer som har blitt spist i større mengder, for eksempel mais.
Også mindre mengder aflatoksin kan være svært kreftfremkallende,og aflatoksin B1 er klassifisert av den internasjonale kreftunionen IARC (International Agency on Research on Cancer) som dokumentert kreftfremkallende for mennesker. Aflatoksin B1 er den vanligste og mest giftige formen av aflatoksiner, og regnes for å være blant de mest leverkreftfremkallende stoffene man kjenner. Siden aflatoksin binder seg til DNA og gir direkte genskader anser man også at det ikke finnes en sikker dose, men at all eksponering for aflatoksin øker sannsynligheten for å få kreft. All forekomst av aflatoksin i mat er derfor uønsket. Grenseverdiene er likevel satt svært lavt slik at en økning i sannsynlighet for å få leverkreft er liten om nivåene er under den fastsatte grenseverdien.
Klimaendringer kan påskynde spredning
Vekst av muggsoppene som danner aflatoksin og toksinene er avhengig av klimaet. De har derfor tidligere stort sett vært begrenset til tropisk klima, forklarer Sundstøl Eriksen, men viser også til at i de senere årene har man sett at forekomsten av aflatoksiner også har spredd seg til sørlige deler av Europa.
- Dette har man relatert direkte til endret klima. Fremtidige klimaendringer kan påskynde en spredning av muggsoppen og toksinproduksjonen enda lenger nordover. For både folkehelse og dyrehelse er det viktig å følge med på denne utviklingen slik at man vurdere behov for kontroll og tiltak i framtiden, sier forskeren.
