Kan vi estimere byrden av sykdom i norsk lakseoppdrett?

Hovedårsaken til at over 62 millioner laks døde i sjøen i 2023 er helserelaterte problemer. Disse problemene koster for fisken, oppdretteren og samfunnet som helhet. Veterinærinstituttet forsker på hvordan den totale byrden kan estimeres.

Bilde av Cecilie Sviland Walde og Bård Misund som ser på en PC. Foto: Eivind Senneset
Helseøkonomisk samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Universitetet i Stavanger, Cecilie Sviland Walde og Bård Misund. Foto: Eivind Senneset

Cecilie Walde, forsker ved Veterinærinstituttet, ble nylig invitert til Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger for å holde et seminar om de viktigste helserelaterte problemene i norsk lakseoppdrett i tillegg til utfordringene med å estimere hva disse koster.

Begrensede ressurser må forvaltes riktig

På bakgrunn av Waldes forskning på dyrehelseøkonomi, ga seminaret et innblikk i hvordan de helserelaterte problemene som rammer oppdrettslaksen koster for fisken gjennom dårlig velferd og lidelser, det koster for oppdretter gjennom tapt profitt, og det koster for samfunnet i ressurstap. Det er begrenset med ressurser som kan forvaltes til forebygging og bekjempelse av dyresykdommer, og derfor må vi vite at tiltakene som blir gjort er riktig prioritert og gir maksimal nytte.

- Læring om fiskevelferd og biosikkerhet er helt nødvendig for at økonomer som forsker på havbruk skal være relevante. Derfor er det svært viktig for forskergruppen på Handelshøyskolen å samarbeide med spisskompetansen på Veterinærinstituttet, sier professor Ragnar Tveterås ved Handelshøgskolen UiS.

- Det ble noen gode diskusjoner i etterkant av seminaret, hvor det ble enda mer tydelig at vi trenger å jobbe tverrfaglig når vi skal løse komplekse problemstillinger i oppdrettsnæringen. Samarbeidet med UiS er svært verdifullt for Veterinærinstituttet i denne sammenhengen, sier Walde.

Hvorfor dyrehelseøkonomi?

Dyrehelseøkonomi studerer hvordan begrensede ressurser kan benyttes best mulig for å sikre god dyrehelse. Økonomiske metoder som kost-nytte og kost-effektivitets analyser er sentrale, i tillegg til kostnad og lønnsomhetsanalyser. Veterinærinstituttet ønsket å satse mer på dyrehelseøkonomi for å kunne bidra med et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag når myndigheter og næringen skal ta beslutninger rundt dyrehelse.

- Vi jobber sammen på prosjekter allerede, og ser fram til i felleskap å utvikle kunnskap om framtidens reguleringer og bærekraftige forretningsmodeller på vårt nye samarbeidsprosjekt Innovasjon i politikk og bærekraftige forretningsmodeller for havbruk som starter i 2025, forteller Tveterås.

Del artikkel