Flere influensavirus, rhinovirus og coronavirus kan gi forkjølelsestilstander, og i verste fall lungebetennelse. Det er fortsatt uvisst hvordan viruset SARS-CoV-2 som gir covid-19 kommer til å reagere på klima og årstider. Forskning på influensavirus viser eksempelvis at i varme og fuktige omgivelser gjør det vanskeligere for viruset å spre seg ettersom dråper faller raskere ned mot bakken.

Nå skal forskere se om en kan finne et mønster for klima og årstid og SARS-CoV-2 og slik forutsi om covid-19 kan bli en ny sesongsykdom som blusser opp i en særskilt sesong.

Selv om pandemiske influensaer sett over de siste 250 årene ikke har utvist noe sterkt sesongmønster i første utbrudd, har man en forståelse av at sesongvariasjon har en tendens til å utvikles når sykdommen har etablert seg og blir en fast del av sykdomsfloraen i et område (det man kaller «endemisk»). I prosjektet covid-19 seasonality skal forskerne undersøke om dette også kan være tilfelle for viruset SARS-CoV-2 og om det er mulig å se et mønster under utbrudd og om utbrudd kan forutsies utfra data man har allerede nå.

—Selv om data vi har per i dag er sterkt mangelfulle, er de likevel mer detaljerte enn hva som har vært tilgjengelig under de fleste tidligere pandemier, forklarer Kyrre Kausrud som er forsker ved Veterinærinstituttet. Prosjektet ledes fra Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo ved  Nils Stenseth sammen med Veterinærinstituttet, men har samarbeidspartnere fra flere land; flest fra Kina men også fra Iran og USA. Flere har tidligere arbeidet sammen på forskjellige prosjekter, alt fra gresshoppesvermer og klimasignaler til historisk risproduksjon til reservoardynamikk i smågnagere og byllepest. 

I prosjektet skal forskerne bl.a. analysere store datasett for å se om det er mulig å modellere sesongavhengighet og andre årsaksfaktorer på utbrudd av SARS-CoV-2 (Covid-19). Målet er å se om det er mulig å forutsi smittespredning og videre utbrudd bedre, og samtidig bygge opp epidemiologiske databaser på viruset.

Prosjektet, som er i oppstartsfasen er finansiert av Norges forskningsråd og har en finansieringsramme på to år.