–Veterinærinstituttets viktigste rolle er å forutse, forebygge, oppdage og bekjempe dersom det blir et utbrudd. Vi jobber forutseende og risikobasert gjennom fire hovedelementer; forskning, diagnostikk, overvåkning og risikovurderinger, forklarte Moseng. 

Mobilisere kunnskap

Det var Kunnskapsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Forskningsrådet som sammen med FFA invitere til seminaret om hvordan mobiliserer vi kunnskapen i forskningsinstituttene raskt når det trengs. Pandemisituasjonen og krigssituasjonen i Ukraina har tydeliggjort behovet for en kunnskapsberedskap og -kommunikasjon for krisesituasjoner. 

Innledningen til seminaret var ved Petter Skarheim, departementsråd i Kunnskapsdepartementet og styreleder Lars Holden i FFA. De vektla hvordan forskningsinstituttene har anvendelig kunnskap og evne til å mobilisere ny kunnskapsbygging raskt i kriser. Noen institutter har et definert beredskapsansvar på enkelte områder. En stor andel av andre forskningsinstitutter har kompetanse som kan være viktig i en beredskapssituasjon for å forebygge kriser og i en alarmsituasjon når krisen er under utvikling.

Anbefalingene fra to ekspertgrupper på krisehåndtering nedsatt av Kunnskapsdepartementet ble presentert med vekt på hva som kan gjøres bedre knyttet til juridiske og økonomiske hindere, men også hvordan utnytte data, registre, infrastruktur og kompetanse langt bedre. Dette må gjøres i normaltid utenom kriser dersom det skal fungere godt under kriser.

En stat som bruker vitenskap aktivt

Camilla Stoltenberg lanserte en rekke konkrete forslag til forbedringer av kunnskapsberedskapen basert på Folkehelseinstituttets erfaringer med pandemien. Hun la til det hun kalte en større ide: Å arbeide for at vi får en stat som aktivt bruker vitenskap til å løse problemer.

Mari Sundli Tveit presenterte hvordan Forskningsrådet raskt lanserte utlysninger for å støtte kunnskapsutvikling under pandemien, og understreket hvor viktig det vil være å mobilisere kunnskapsmiljøene i forkant av nye kriser. Dette ble fulgt av innlegg fra noen av forskningsinstituttene med beredskapsoppgaver - som Veterinærinstituttet - forut for diskusjon og paneldebatt. 

Unike muligheter

–Vi har i dag diskutert hvordan vi sammen skal bruke kunnskapen og kapasiteten i forskningsinstituttene bedre når det dukker opp nye kriser. Hvordan kan Norge sikre - for å bruke Camilla Stoltenbergs ord - at vi utvikler en stat som bruker vitenskap til å løse problemer, sier Torill Moseng etter seminaret.

Moseng poengterer at Norge må bruke erfaringene fra krisen til å lage langt bedre og mer robuste systemer i fredstid for å bygge gode systemer for å utnytte kunnskap, infrastruktur og data. Veterinærinstituttets beredskapserfaring tilbake til 1891 viser at instituttet har mye å bidra med - sammen med de andre forskningsinstituttene - for å styrke Norges evne til å forutsi, forebygge nye kriser og håndtere og avgrense de som likefult oppstår. 

–Skrantesjuke er et eksempel på en sykdom som dukket overraskende opp på en ny dyreart og i en ny verdensdel - og som måtte håndteres. Den bør oppdaget av en forsker på prionsykdommer, og som det var avgjørende at vi holdt på kunnskapen til. Forskningsinstituttene har unike muligheter sammen til å gjøre Norge langt bedre forberedt til neste krise. 

Interesserte kan se opptak av Torill Mosengs innlegg på seminaret her (ca. 10 min):