Som kjent oppformerer virus seg i «verten», det vil si, i mennesket eller dyret det klarer å trenge gjennom immunforsvaret til. I prosjektet COVIDOSE skal forskere sekvensere virusprøver fra pasienters nese og munn for å fastsette hvor stor dose av koronavirus som skal til for å starte et sykdomsforløp med covid-19.

Prosjekt er ledet av Ryan Easterday ved Universitetet i Sørøst-Norge og vil foregå i samarbeid med Vestre Viken helseforetak og Veterinærinstituttet.

–Som kjent oppformerer virus seg i «verten», det vil si, i mennesket eller dyret det klarer å trenge gjennom immunforsvaret til. Vi epidemiloger kan fastsette smittedosen som gjorde pasienten syk ved å telle generasjonene av oppformerte virus i pasienten, det er denne metoden vi kaller "coalesence modelling". Den har vi tidligere brukt på et miltbrann-prosjekt i Namibia for å bestemme laveste dose virus som kan forårsake infeksjon, forteller forsker Kyrre Kausrud ved Veterinærinstituttet.

Ved slik modellering kan forskere skille mellom ulike generasjoner virus. Dermed kan en finne mengden virus som først trengte seg inn og forbi immunforsvaret til pasienten og skille dette fra hva som er «etterkommerne» av viruset.

–Slik finner vi et estimat for infeksiøs dose, som er en sentral epidemiologisk parameter. Vi ønsker også å sammenholde hva som er laveste nivå av hva som kan forårsake infeksjon med funn på overflater i videre arbeid av prosjektet, forklare Kausrud.

Han forklarer at dette dreier seg om å utarbeide modeller av genetisk variasjon av viruset og mutasjonsrate, dvs. hvor hyppig viruset muterer. Denne informasjonen kan forskerne bruke til å anslå størrelsen på den opprinnelig viruspopulasjon som trengte inn i og «koloniserte» pasienten etter å ha slått ut immunforsvaret.

Samarbeid på tvers mellom humanhelse og dyrehelse - Én helse

–SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker sykdommen covid-19, er til syvende og sist et zoonotisk virus. Det vil si et virus som kan smitte mellom dyr og menneske. Så det er av interesse for oss å se hva slags epidemiologiske parametere det medfører og hvordan det utvikler seg over tid, sier Kausrud og legger til:

–Metoden vi skal bruke ble utviklet på et prosjekt der Ryan Easterday og jeg samarbeidet hvor formålet var å estimere infeksiøs dose for miltbrann i ville sebraer. Det er av allmenn interesse å videreutvikle denne metoden uavhengig av vertsart. Disse resultatene vil det være nyttig for estimere infeksiøs dose for mange ulike sykdommer.

Han forteller at pandemien krever samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Selv uten satsingen på Én Helse-konseptet som har forsterket fokuset på tverrfaglige samarbeid, ville det vært en del av Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag som beredskapsinstitusjon å bidra i denne krisesituasjon.

-Dette er en anledning hvor vi kan og vil bidra, sier han.

Folkehelseinstituttet er med i en internasjonalt sammensatt rådgivningsgruppe for prosjektet, for å bidra til at prosjektet best mulig støtter opp under annet modelleringsarbeid på covid-19.

Prosjektet er finansiert med midler fra Norges forskningsråd for to år.