Ved funn av flere døde fugler innenfor et begrenset område, oppfordres det til å sende inn fuglene til Veterinærinstituttet (se mer info nederst i saken).
Det første tilfellet av høypatogen H5N8 i Europa ble rapportert fra Ungarn 4. november 2016. Viruset ble påvist i en knoppsvane som ble funnet død i en park, og på en kalkunfarm med 10 000 fugler. I løpet av vinteren har til sammen 29 europeiske land rapportert om infeksjon med H5N8, og i tillegg har 9 land rapportert om utbrudd av H5N5. Utbruddene omfatter sykdom både hos viltlevende fugler, fjørfe og fugler i fangenskap. I Skandinavia har både Danmark, Sverige og Finland påvist infeksjon med H5N8.
Veterinærinstituttet har laget et kart som viser funn av HPAI H5N8 i villfugl og fjørfe i Skandinaviske land og Storbritannia/Irland. Kartet oppdateres hver 14. dag.
Hoveddelen av viruspåvisninger i ville fugler har vært i ender, svaner, måker og rovfugler. Hos fjørfe har de fleste påvisningene vært i flokker med ender, gjess og kalkuner i områder med svært høy dyretetthet. Fugler i fangenskap har inkludert fugler i zoologiske hager, lokkefugler og rovfugler.
Færre nye utbrudd
I forbindelse med påvisning av høypatogen influensa hos fjørfe avlives alle dyr i flokken i henhold til gjeldende EU regelverk. Så langt har mer enn 6 millioner fugler blitt avlivet og destruert. Selv om utbruddssituasjonen har roet seg noe er den ennå ikke avklart, og det rapporteres ukentlig om nye tilfeller både hos villfugl og fjørfe.
Verken H5N8 eller H5N5 har gitt sykdom hos mennesker tidligere. I forbindelse med det pågående utbruddet har EU’s referanselaboratorium for aviær influensa i England konkludert med at H5N8 og H5N5 er aviære influensavirus uten tegn til økt affinitet for mennesker.
Høypatogen variant aldri påvist i Norge
Høypatogen aviær influensa har aldri vært påvist i Norge, men Veterinærinstituttet følger situasjonen i Europa tett. På tross av påvisninger i våre naboland og i Storbritannia er risikoen for smitte med høypatogen aviær influensa til fjørfe i Norge vurdert som lav.
På oppdrag for Mattilsynet undersøkes årlig inntil 500 ender og måker skutt under jakt. I forbindelse med vårtrekket av villfugl 2017 vil overvåkingen intensiveres. Dette innebærer blant annet at en andel trekkfugler som ringmerkes vil bli prøvetatt og undersøkt for aviær influensa.
Oppfordrer til årvåkenhet ved funn av døde fugler
Passiv overvåking av villfugl er det viktigste verktøyet vi har i forhold til å kontrollere helsestatus i villfuglpopulasjonen. Veterinærinstituttet oppfordrer derfor til årvåkenhet i forhold til funn av døde fugler. For prioriterte risikoarter (fugler med tilknytning til vann som ender, svaner, gjess, måker og vadefugler) og andre fuglearter ønsker man primært innsending/prøvetaking ved funn av flere døde fugler innen for et avgrenset område. Når det gjelder rov- og åtselfugler ønsker man at disse sendes inn også ved funn av enkeltfugler.
Slik leverer du døde fugler
Døde fugler kan leveres inn til Veterinærinstituttet i Oslo, Sandnes, Trondheim og Tromsø, eventuelt til det lokale Mattilsynet. I tillegg er det mulig for Mattilsynet/veterinærer i praksis å ta svaberprøver fra svelg og kloakk fra døde fugler og sende til Veterinærinstituttet i Oslo for laboratorieanalyse. I slike tilfeller skal det brukes såkalte «flocked swabs» og et transportmedium egnet for virus.
Ta kontakt med Veterinærinstituttet for hjelp i forhold til prøveinnsendelse:
Fagansvarlig fjørfe, Siri Sjurseth. Telefon: 23216439. Epost: siri.sjurseth@vetinst.no