-I forbindelse med oppfølging av vanndirektivet er det foreslått å reetablere Klarälvslaksen på norsk side av vassdraget. Dette kan gjøres ved import av rogn og gytefisk, men import av levende materiale vil alltid innebære en viss sannsynlighet for innførsel og etablering av smittestoff. Klarälvslaksen fullfører hele sin livssyklus i ferskvann og var opprinnelig utbredt i Vänern, og i Klarälv/Femund- og Trysilvassdraget. Etter utbygging av dammer for kraftproduksjon i vassdraget på begynnelsen av 1900-tallet ble leveområdet betydelig redusert og særlig gikk dette ut over tilgangen på gyteområder. Man regner med at omlag 80 % av det opprinnelige totale gyteområdet lå på norsk side, mens vassdraget i dag ikke er lakseførende på norsk side, sier fagansvarlig for villfiskhelse Åse Helen Garseth.
Tar for seg en rekke smittestoff
Risikovurderingen har tatt for seg en rekke smittestoff, men det smittestoffet som har fått mest oppmerksomhet er parasitten Gyrodactylus salaris. Denne parasitten infiserer laksen i Vänern og ble innført til Norge fra nettopp Sverige midt på 1970-tallet. I Norge har infeksjoner med G. salaris gitt store økologiske og økonomiske skadevirkninger og store summer har blitt brukt på bekjempelse av parasitten. Også forekomsten av Renibacterium salmoninarum, bakterien som gir bakteriell nyresyke (BKD) hos Klarälvslaks, bekymrer forskerne i Veterinærinstituttet.
Risikovurderingen avdekte at kunnskapsgrunnlaget for flere smittestoff er svakt. Det er også svært begrenset kunnskap både om forekomst av ulike smittestoff i eksport (svensk side)- og importområdet (norsk side), og om hvilke økonomiske eller økologiske konsekvenser disse infeksjonene vil ha i ville fiskebestander.
-Det som er tydelig er at eksport- og importområdet har ulik risikoprofil. En rekke av risikofaktorene knyttet til Väneren medfører høyere sannsynlighet for at smittestoff er tilstede i eksportområdet, men øker også sannsynligheten for at det skjer endringer i risiko over tid. Eksempler på slike faktorer er oppdrett av regnbueørret i merder i Vänern, import av ål, utstrakt put & take fiske, rikt artsmangfold inklusive forekomst av fremmede arter, samt at Vänern står i kontakt med sjø gjennom kanaler til både Østersjøen og Skagerak, sier Garseth.
Selv om vurderingen er beheftet med usikkerhet konkluderer Veterinærinstituttet med at import av Vänerlaks i form av gytefisk innebærer samlet høy sannsynlighet for innførsel, etablering og videre spredning av smitte.
-Innførsel av listeført smittestoff kan medføre tap av norsk fristatus eller en utvidelse av utbredelsesområdet til smittestoff som allerede er tilstede i deler av landet. Det er også fare for at innførsel av smitte forringer den økologisk tilstanden i vannforekomster på norsk side, påpeker Garseth.
