Har identifisert algegiften som drepte syv millioner fisk i 2019

Våren 2019 døde over syv millioner oppdrettslaks i Nord-Norge under en stor algeoppblomstring. Nå har forskerne ved Veterinærinstituttet vært med å identifisert giften som sto bak.

Mange kasser med død fisk ligger på en båt i en fjord med grønne og hvite fjell i bakgrunnen. En person står midt i mellom kassene og ser mot kamera.  Foto: Northern Lights Salmon
Død laks som ble hentet opp av vannet under algeoppblomstringen i 2019. Foto: Northern Lights Salmon.

Prosjektet ToxANoWa ble startet for å finne hva som den gang gjorde algene giftige og drepte oppdrettslaks. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet og er et samarbeid med Universitetet i Oslo, Danmarks Tekniske Universitet og National Research Council i Canada, og finansiert av Forskningsrådet. Under konferansen Havbruk 2024 presenterer forsker ved Forskningsgruppe kjemi og toksinologi ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for ToxANoWa, Ingunn Anita Samdal, funn fra prosjektet.

Én alge gjentakende i flere hendelser

Samtidig som fiskedøden i pågikk i 2019 var det en stor oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri (C. leadbeateri) i de aktuelle områdene. Denne algen har tidligere forårsaket fiskedød både i 1991, 1998 og i 2008, og ble derfor undersøkt videre som en del av dette prosjektet.

Det har til nå ikke vært kjent hvorfor algen C. leadbeateri er giftig for fisk. Under arbeidet med ToxANoWa er det identifisert en helt ny familie av kjemiske forbindelser, altså det som er selve giftstoffet. Forskerne har foreslått å kalle stoffet for leadbeaterin. Leadbeaterinene er i slekt med karlotoksiner. Karlotoksin-2 er et annet tidligere kjent fiskedrepende algetoksin. Som del av prosjektet ble en stor C. leadbeateri algekultur dyrket opp fra algen isolert fra oppblomstringen. Materiale fra kulturen er nå renset og studert og undersøkelsene viser at denne algen er giftig for fiskens gjelleceller og dermed kan være ansvarlig for fiskedøden.

Hvorfor dør fisken?

-Vi har greid å identifisere algegiften og vise at den sannsynligvis sto bak gjelleskader og fiskedød i 2019, men vi har foreløpig ikke kartlagt mekanismen bak gjelleskadene. Vi mangler også kunnskap om hvor store mengder alger som skal til før fisken dør, forteller Ingunn Anita Samdal.

Et felles trekk ved mange fiskedrepende mikroalgearter ser ut til å være deres evne til å produsere polyketider. Polyketider er naturlige forbindelser som kan ha ulike funksjoner, hvorav noen kan få celler til å sprekke. Polyketidet karlotoksin-2 er kjent for å kunne føre til gjelleskader og død hos fisk.

Under oppblomstringen i 2019 ble det også samlet inn en del sjøvannsprøver som har blitt analysert kjemisk. De nye toksinene ble funnet i sjøvannprøver fra Troms fra 2019, noe som bekrefter at de kan ha spilt en rolle i fiskedøden.

Les mer om ToxANowa-prosjektet her

Se hele programmet for Havbruk 2024 her

Del artikkel