Gytefisktelling av laksefisk ved lysfiske

Denne saken er eldre enn to år

Villaks og sjøørret er presset av ulike menneskeskapte forhold, både i elv og i sjø. Veterinærinstituttet og flere andre forskningsmiljø dokumenterer tilstanden for bestandene, blant annet ved å registrere antall gytefisk hver høst. Metoden som benyttes tilpasses det enkelte vassdrag. I denne videoen får du en kort stemningsrapport fra gytefisktelling ved lysfiske.

Veterinærinstituttet gjennomfører ulike prosjekter der vi dokumenterer tilstanden for ungfisk eller gytepopulasjonen i ulike vassdrag. Ofte skjer slike undersøkelser i samarbeid med andre fagmiljøer og lokale ressurspersoner fra Statsforvalter, kommune, lokal forvaltning eller fiskeforeninger. Oppdragsgiver er som regel Miljødirektoratet, Statsforvalter eller en lokal regulant. Undersøkelsene gjennomføres i forbindelse med reetablering av bestandene etter rotenonbehandlinger, i regulerte vassdrag eller vassdrag der en av ulike årsaker kan være usikker på status og progresjon for bestandene av laks og/eller sjøørret.

I litt større vassdrag med klart vann kan en evaluering av gytebestanden noen ganger best foretas ved f.eks. drivtellinger på dagtid, (se også sak med tidligere video fra drivtelling i Rauma i høst ), mens det i mindre vassdrag eller i humusrike bekker og mindre elver kan være like effektivt å gjennomføre lysfiske om natten. I tillegg får vi da skjellprøver og målt lengde på et utvalg av fisken. Dette kan vi bruke til å se på blant annet alder, tilvekst og størrelsesutvikling i populasjonen, i tillegg til alle de mulighetene DNA-undersøkelser kan gi oss.

Vi har satt sammen en liten stemningsrapport fra gytefisktellingen med lys i Innfjordelva og Holla i høst.  Forsker Vegard Pedersen Sollien forklarer hvorfor vi så mindre fisk enn forventet på gyteplassen i Holla. Trivelig og stemningsfullt nattarbeid med flotte fisker!

 

Del artikkel