Vinnerbildene til Wiik-Nielsen er «Love and hate» som viser to rundormer og «Beautifully dangerous» som viser et nesledyr fotografert gjennom skanning elektronmikroskop.
– Jeg tar bildene i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved Veterinærinstituttet. Skanning elektronmikroskopet har mange bruksområder blant annet innen medisin, kriminaletterforskning og materialanalyse. Ved Veterinærinstituttet benytter vi hovedsakelig elektronmikroskopiet til å studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr og i noen tilfeller også på mennesker, sier forsker Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet.
Etterhvert har arbeidet vekket en fascinasjon over en utrolig detaljert og fascinerende verden som hun følte at beveget seg i grenseland mellom kunst og forskning.
– Veterinærinstituttet oppmuntret meg derfor til å sende inn bildeserien «The hidden world» til Royal Photographic Society’s fotokonkurranse The International Photography Exhibition, sier hun.
Internasjonal fotoutstilling
Den internasjonale fotoutstillingen har pågått nesten årlig siden 1854 og er nå med sine 161 år den fotoutstillingen av sitt slag som har vært arrangert lengst i verden.
De to bildene til Wiik-Nielsen ble valg ut blant over 7300 bilder og er blant totalt 100 bilder som representerer utstillingen. 54 fotografer fra hele verden står bak bildene som dekker mange ulike kategorier innen fotografering. Utstilling skal blant annet vises i det nye hovedkvarteret til Royal Photographic Society i Bristol, Royal Albert Hall i London, Midlands Art Centre i Birmingham og Municipal Gallery i Dublin.
Forstørres titusenvis av ganger
Det som skjer når man bruker elektronmikroskop er at preparatet bombarderes med elektroner på en overflate dekket med metall for å få fram detaljene. Avhengig av hva som er målet med undersøkelsen forstørrer Wiik-Nielsen enkelte av motivene opp mot 60.000 ganger. Siden elektronmikroskopet bare har mulighet til å fremstille bildene i svart-hvitt fargelegger Wiik-Nielsen bildene for å gjøre det lettere å se strukturer og kontraster.
«Kjærlighet og hat»
Det ene bildet som er valgt ut til å delta i utstillingen har tittelen «Love and hate» og viser to rundormer hvor hunnen kveiler seg rundt hannen.
– Jeg liker veldig godt dette bildet, men mange vil nok synes at det er litt frastøtende. Det er derfor ekstra morsomt at dette bildet vant frem hos juryen, sier Wiik-Nielsen.
Rundormer er små ormer som lever overalt på jorden og det finnes over 15 000 ulike arter. Spolorm, bendelorm og barnemark er tre vanlige typer i Norge. Rundormene på bildet ble funnet i tarmen på en skarv som ble funnet død av en turgåer og undersøkt på Veterinærinstituttet i forbindelse med generell sykdomsovervåking av blant annet fugleinfluensa. Disse rundormene er i slekt med kveis som kan gi sykdommen anisakiasis hos mennesker ved inntak av infisert fisk. Rundormene legger egg i tarmen hos skarv og eggene følger med avføringen ut. Eggene klekkes og små krepsdyr infiseres ved å spise de nyklekte ormelarvene. Fisken spiser infiserte krepsdyr og rundormens kretsløp fullføres ved at skarven spiser infisert fisk
«Farlig vakker»
Det andre bildet som er valgt ut til å pryde vegger på ulike steder i England neste år viser et lite nesledyr som ser ut som en vakker blomst, også kalt fjæreblomst. Det lille dyret er en hydroide som vokser på tau og bøyer under vann og har evnen til å skyte ut små «giftpiler», nesleceller, på samme måte som brennmaneter og brennesler. Bildet har tidligere vunnet konkurransen ‘Art in Science’ ved Universitetet i København.
Bildet av nesledyret Ectopleura larynx ble tatt i forbindelse med et forskningsprosjekt hvor målet var å undersøke om oppdrettsfisk tar skade av å bli eksponert for nesledyrets «giftpiler». Nesledyret er en av de mest dominerende begroingsorganismene i Norge og sammen med alger og skjell bruker det nøter og fortøyninger på oppdrettsmerder som feste- og vekstområde. Dette er en stor utfordring for oppdrettsnæringen ved at merdene blir tunge, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og det oppstår oksygenmangel. Nøtene spyles derfor jevnlig med det resultat at nesledyrene løsner i forsvarsposisjon og flyter rundt i omgivelsene til oppdrettsfisken og kommer i kontakt med fiskens gjeller.
– Forskningsprosjektets mål var å undersøke om nesledyrets «giftpiler» skadet gjellene og dermed gjorde fisken mer mottagelig for gjellesykdommer. Vi utførte et smitteforsøk i forhold til amøbe gjellesykdom (AGD) som er et stort problem for oppdrettsnæringen. Forsøket viste at gjellene ble skadet av nesledyrets «giftpiler», men reparerte seg selv så fort at fisken ikke utviklet AGD i større grad enn fisk som ikke var eksponert for nesledyret, sier Wiik-Nielsen.
– At to av bildene ble valgt ut til å delta i utstillingen er en stor anerkjennelse og gir inspirasjon til å fortsette å formidle forskning gjennom bilder. Jeg leverer også bilder til den anerkjente bildedatabasen Science Photo Library og er stolt av at Veterinærinstituttet velger å satse på slike alternative formidlingsmetoder. Vi holder blant annet på med å ferdigstille en utstilling som skal turnere i Norge i årene fremover. Jeg håper at bildene kan bidra til å vekke nysgjerrighet og fascinasjon hos barn og voksne i forhold til den bitte lille og skjulte verdenen vi har rundt oss til daglig, sier Wiik-Nielsen.
