Friskmeldingen er et resultat av et omfattende bekjempelses-, reetablerings- og overvåkingsarbeid. Fylkesmannen i Nordland har hatt ansvaret for bekjempelse av parasitten, bevaring og reetablering av fiskebestandene. Mattilsynet har ansvaret for overvåkningen, og Veterinærinstituttet har utført det praktiske arbeidet.

Elvene som friskmeldes er Vefsna, Drevjo, Hundåla, Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn kommune, og Dagsvikelva, Nylandselva Ranelva og Leirelva i Leirfjord kommune.

Elva Fusta og innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet har fortsatt status som infiserte. Fusta og innsjøene vil først kunne friskmeldes når innsjøene er dokumentert frie. Friskmeldingsprosessen starter trolig i 2021.

- Vefsnaregionen er stor. De tidligere infiserte elvene har en lakseførende strekning på om lag 230 kilometer. Friskmeldingen av de ni elvene er en stor seier, og viser at vi klarer å bekjempe denne alvorlige parasitten også i store regioner med mange og lange vassdrag, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Har undersøkt 3675 lakseunger i friskmeldingsprogrammet

Vefsnaregionen består av ti elver og tre innsjøer. Det er snart 40 år siden lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble introdusert her. Dette er en parasitt som kan utrydde hele bestander av villaks i smittede elver. Regionen ble ferdig behandlet med rotenon i 2012.

Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet utført det omfattende friskmeldingsprogrammet. De siste fem årene har de undersøkt til sammen 3675 lakseunger fordelt på de ti elvene.

- Nå som alle prøvene viser at lakseungene er frie for Gyrodactylus salaris, er det en sann glede å gi Mattilsynet anbefaling om å friskmelde ni av de ti elvene som har vært fulgt i programmet, sier Sigurd Hytterød, forsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for friskmeldingsprogrammet.  

Reetablering av fisk i elvene er godt i gang

Fylkesmannen i Nordland har ansvaret for et omfattende program for reetablering av de lokale laksestammene. Det praktiske arbeidet blir utført av Veterinærinstituttet og Mosjøen og Omegn Næringsselskap. Statkraft har siden 1986 tatt vare på genetisk materiale av laks i den levende genbanken på Bjerka, og er pålagt å reetablere laksebestanden i Vefsna.

- Det går helt etter planen, og vi slipper nå gytefisk forbi sperrene, sier Tore Vatne hos fylkesmannen i Nordland.

Svært omfattende bekjempelsesprogram

Tiltakene for å utrydde parasitten i smitteregionen har vært kjemisk behandling med CFT-Legumin, som inneholder virkestoffet rotenon. Arbeidet med å planlegge, forberede og gjennomføre bekjempelsen har vært organisert som et prosjekt. Veterinærinstituttet, seksjon for miljø og smittetiltak har hatt prosjektledelsen og vært ansvarlig for planlegging, gjennomføring og rapportering av tiltaket.

Fylkesmannen i Nordland har vært tiltakshaver for prosjektet, og har ledet en regional koordineringsgruppe hvor også Miljødirektoratet og Mattilsynet har vært representert.

-Dette er det største bekjempelsesprogrammet mot Gyrodactylus salaris som noen gang har vært gjennomført i Norge. Det er svært gledelig at vi etter mer enn 20 år med tiltak har klart å bekjempe parasitten i disse ni elvene i Vefsnaregionen, sier Asle Moen, forsker og gruppeleder for bekjempelsesgruppa ved miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet.

Begrenset fiske fra sommeren 2018

Selv om elvene er friskmeldte betyr dette ikke at det er fritt fram for fiske. Det gjenstår fremdeles et stort arbeid før alle de lakseførende strekninger i Vefsnaregionen er reetablert med anadrom fisk. Dette gjelder i første rekke i elvene Vefsna, Drevja og Leirelva.

- Derfor må vi begrense sportsfisket. Miljødirektoratet, fylkesmannen, rettighetshavere og regulant vil diskutere hvilke restriksjoner som er mest aktuelle fremover, sier Hambro i Miljødirektoratet.

Vi må forhindre spredning av parasitten

For å hindre spredning av Gyrodactylus salaris til nye vassdrag, må alle som ferdes mellom elver og innsjøer være nøye med å desinfisere og tørke brukt utstyr.

Det er forbudt å flytte fisk mellom alle elver og vann i Norge, og mellom forskjellige deler av samme vassdrag. I tillegg er det viktig å huske at parasitten kan overleve flere dager i frie vannmasser. Man må derfor være forsiktig med å flytte vann mellom vassdrag

- Her må alle hjelpe til. Fiskeutstyr som brukes i forskjellige vassdrag må enten tørkes eller desinfiseres, sier Geir Jakobsen, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Mot et Gyrodactylus salaris-fritt Norge

Den nasjonale bekjempelsen har vært en langvarig kamp med noen tilbakeslag. Det gjenstår i dag kun to regioner som ikke er behandlet - Drivaregionen og Drammensregionen. I Drivaregionen er det bygget en fiskesperre. I Drammensregionen jobber en utredningsgruppe med spørsmål om bekjempelse i dette området.

Friskmeldingen i Vefsnaregionen viser at det nytter, og vi er nå et stort skritt nærmere å utrydde parasitten i Norge.

- Dagens friskmelding viser at bekjempelsesstrategien har vært en suksess. Dette lover bra for videre sykdomsbekjempelse, avslutter Geir Jacobsen i Mattilsynet.

Mediekontakter

• Mattilsynet: Geir Jakobsen, seniorrådgiver, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd. Tel: 918 14 333
• Fylkesmannen i Nordland: Tore Vatne, seksjonsleder, miljøvernavdelingen. Tel: 480 40 283
• Miljødirektoratet: Helge Axel Dyrendal, seniorrådgiver, fiskeseksjonen. Tel: 415 93399
• Veterinærinstituttet: Espen Holthe, forsker, seksjon miljø og smittetiltak. Tel: 917 77 494

Fakta Gyrodactylus salaris

• Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ca. 0,5 mm stor parasitt som angriper lakseyngel i ferskvann.
• Gyrodactylus salaris er introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueørret minst fire ganger.
• Parasitten er den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander. Bekjempelse av parasitten har derfor høy prioritet. Utryddelse av parasitten medfører også at risikoen for smittespredning til nye områder reduseres.
• Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.
• I Norge har Gyrodactylus salaris vært påvist i totalt 50 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Utryddingstiltak mot parasitten har i betydelig grad redusert utbredelsen. I dag er 31 vassdrag friskmeldte, 12 vassdrag venter på friskmelding etter behandling og 7 vassdrag gjenstår som infiserte - fire i Drivaregionen og tre i Drammensregionen.

→ Les mer om Gyrodactylus salaris

Fakta bekjempelse av Gyrodactylus salaris

• Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak.
• Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten, bevare laksebestandene samt gjenoppbygge bestandene etter bekjempelse.
• Fylkesmannen i den respektive smitteregionen er tiltakshaver for bekjempelse av parasitten, samt bevaring og reetablering av fiskebestandene.
• Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for genbank for villaks og for kjemiske tiltak mot parasitten, og er internasjonalt referanselaboratorium på Gyrodactylus salaris.
• Veterinærinstituttet gjennomfører behandling og program for overvåking, friskmelding og reetablering av fisk på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
• For mer informasjon om Gyrodactylus salaris og bekjempelse av sykdommen, se Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Mattilsynet.