Et utvalg nedsatt av Forskningsrådet har evaluert de norske primærnæringsinstituttene basert på tall og vurderinger av resultater og publikasjoner fram til og med 2016. Videre har utvalget sett på sider ved instituttenes virke som relevans, faglig integritet og internasjonalt samarbeid og antall publikasjoner. Av de vurderte instituttene ligger Veterinærinstituttet midt i feltet på antall publiseringer, men utmerker seg ved å ha en stor andel i de tyngre vitenskapelige tidsriftene (nivå 2).
–Evalueringen tar for seg store deler av vår virksomhet og gir nyttige tilbakemeldinger og anbefalinger. Vi er allerede i gang med mye av det som anbefales som tiltak, og det er gledelig at rapporten bekrefter at vi går i riktig retning, sa adm. dir. Gaute Lenvik. Her viste han blant annet til flere nye Horisont 2020-prosjekter innen antibiotikaresistens, hvor Veterinærinstituttet ønsker å ha en ledende rolle.
Rapporten ble presentert av utvalgsleder Lars Peder Brekk etter en innledning av Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Deretter ble rapporten kommentert fra departementene og instituttene før møtet ble oppsummert av stortingsrepresentant Nina Sandberg fra Utdannings- og forskningskomiteen. Kommentarene viste at rapporten blir godt mottatt og sett som et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av instituttene.
-Problemstillinger i et én helse-perspektiv er ikke reflektert i utvalgets innstilling i innledningen om de globale utviklingstrekkene. Dette gjelder store samfunnsutfordringer som antibiotikaresistens, patogener som kommer inn, CWD osv som påvirker også folkehelsa og miljøet. Antibiotikaresistens eksempelvis er et globalt problem, kommenterte Lenvik. Han fortsatte med å peke på at sammenstillingen av primærnæringsinstituttene kan gi en uheldig innlåsing av disse instituttene som ikke tar nok høyde for hvor stor effekt det som skjer i primærnæringene har på det som skjer i samfunnet før øvrig. Dette ble fulgt opp av andre instituttledere som beklaget at samfunnsoppdraget og –ansvaret til instituttene ikke kommer tydeligere fram i rapporten.
I den skriftlige rapporten peker utvalget på at Veterinærinstituttet bør formulere klarere mål for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020, og se dette i sammenheng med ambisjonen om å være et ledende europeisk veterinærinstitutt. I tråd med ambisjonen var det i januar oppstart for ni prosjekter under One Health European Joint Program (EJP) som er en del av Horisont 2020. Tre av prosjektene går direkte på antibiotikaresistens.
Anbefalingene i rapporten ble er at Veterinærinstituttet bør utnytte mer de bredere utlysningene i Forskningsrådet. Det vil innebære å inkludere teknologiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger i større grad. Instituttets flytting til Ås og plasseringen på Marineholmen i Bergen mener utvalget er viktige steg i Veterinærinstituttets utvikling. Her bør instituttet utnytte mulighetene til mer omfattende samarbeid med de nærliggende instituttene.
Generelt mener utvalget at basisbevilgningen er viktig for instituttenes langsiktige kompetansebygging og deres rom for å utvikle strategiske satsinger. Nivået på basisbevilgningen bør derfor økes for å bygge kunnskap rettet mot framtidige behov, i tråd med det OECD har anbefalt i sin evaluering av det norske forsknings- og innovasjonssystemet.
-Det er bra at utvalget også har sett på finansieringssystemet og instituttenes rom for å ha gode strategiske forskningssatsinger. Det kan gi oss rom til å være tidlig ute i et føre-var-perspektiv til helseutfordringer og trender som krever ny kunnskap relatert til endringer som påvirker både næringsaktører og forvaltningen, avsluttet Lenvik.
Evaluering av primærnæringsinstituttene - Hovedrapport