-Det er en veldig hyggelig anerkjennelse å vinne denne fotokonkurransen, sier Wiik-Nielsen.
Vinnerbildet viser hydroiden Ectopleura larynx (også kalt fjæreblomst) tatt gjennom elektronmikroskop og forstørret 65 ganger.
-Bildene som Jannicke Wiik-Nielsen tar gir oss ny kunnskap om organismene som hun fotograferer. Det gir oss et bedre grunnlag for å forstå hvordan de lever og utvikler seg, og påvirker og blir påvirket av miljøet de lever i. Det igjen er viktig for å forstå hvordan vi kan forebygge og behandle sykdom på den mest effektive måten, sier Arne Flåøyen avdelingsdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
Wiik-Nielsen tar bilder gjennom elektronmikroskop, hvor motivet, avhengig av hvor stort det er, forstørres opp til 30.000 ganger. For å gjøre det lettere å se strukturer og kontraster, så legger Wiik-Nielsen på ekstra farger.
Vinnerbildet ble tatt i forbindelse med to forskningsprosjekter i regi av SINTEF Ocean og Veterinærinstituttet om gjellehelse og gjellesykdommmer hos laks i sjøvann.
En av hovedutfordringene i dagens fiskeoppdrett er begroing av utstyr i sjøen. Hydroider, alger og skjell bruker nøter og fortøyninger på merdene som feste- og vekstområde. Dette kan føre til at rensefisken spiser groen istedenfor lus, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og at det oppstår oksygenmangel.
Hovedstrategien mot groen på not er kobberimpregnering kombinert med regelmessig høytrykksspyling av noten. Ved spyling løsrives mye biologisk materiale som i tillegg knuses i små og store fragmenter. Dette materialet lager en saktesynkende sky som kan være et problem for fiskens gjellehelse.
Hydroiden Ectopleura larynx (fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk». Hydroidene er godt synlige og har «fangarmer» hvor det sitter tett i tett med nesleceller, derav navnet nesledyr. Neslecellene skyter ut harpunliknende «nåler» som pumper gift inn i vevet som de kommer i kontakt med, lik det som skjer når du blir brent av en brennmanet.