![Bilde av en hydroide fra forsøket. Nesledyret Ectopleura larynx (også kalt fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk» (bildet er fargebehandlet). Foto Jannicke Wiik-Nielsen](/nyheter/forsker-ved-veterinaerinstituttet-har-vunnet-fotopris/_/image/9e2116b8-efb1-4f11-af86-fbe7311987d1:978c302d8def804b4e3303396252298d92837f5e/max-2400/Fj%C3%A6reblomst-vinnerbilde-foto-Jannicke_Wiik-Nielsen-Veterin%C3%A6rinstituttet.jpg)
![Coloured scanning electron micrograph (SEM) of the hydroid, Echtopleura larynx, a fouling organism usually found attached to sunken ropes, floating buoys, mussel shells, rocks and seaweed. The hydroid has tentacles for defense and feeding. The chemically challenged hydroid in the image uses its tentacles to protect the gonophores, or sexual buds, from the external threat. The hydroid is classified in the phylum Cnidaria, a varied group of animals that also includes corals, sea anemones, sea pens, sea pansies and jellyfishes. Magnification: x32 when printed at 10cm wide](/nyheter/forsker-ved-veterinaerinstituttet-har-vunnet-fotopris/_/image/bbdfa713-040b-4b6b-8ebb-ed05c07adb96:45e90c5e36599bf0cf41334d1b56ecd27bef28e5/max-2400/Fj%C3%A6reblomst%20i%20forsvarsposisjon-foto-Jannicke_Wiik-Nielsen-Veterin%C3%A6rinstituttet.jpg)
![Coloured scanning electron micrograph (SEM) of a nematocyst darting from a hydroid (Ectopleura larynx) with explosive force. Echtopleura larynx is a fouling organism usually found attached to sunken ropes, floating buoys, mussel shells, rocks and seaweed. Like jellyfish, it is armed with stinging cells equipped with nematocysts used to capture and subdue prey. These structures look like a coiled miniature harpoon ready to be unleashed. When stimulated, the stinging cells explode, releasing the coiled nematocysts in a lightning-fast reaction. The harpoon-like thread punctures through the hydroid wall, into the prey and releases a toxin that helps immobilize the prey. The hydroid nematocysts are not harmful to humans, as the stinger cannot penetrate sufficiently into human skin to inflict any harm. Magnification: x3875 when printed at 10cm wide](/nyheter/forsker-ved-veterinaerinstituttet-har-vunnet-fotopris/_/image/cbe2b025-1930-463b-9504-c25016a03553:6cb36f105e74b6fd23c4d8fd682dadbe14d2f1c8/max-2400/Fj%C3%A6reblomst-neslecelle-foto-Jannicke_Wiik-Nielsen-Veterin%C3%A6rinstituttet.jpg)
-Det er en veldig hyggelig anerkjennelse å vinne denne fotokonkurransen, sier Wiik-Nielsen.
Vinnerbildet viser hydroiden Ectopleura larynx (også kalt fjæreblomst) tatt gjennom elektronmikroskop og forstørret 65 ganger.
-Bildene som Jannicke Wiik-Nielsen tar gir oss ny kunnskap om organismene som hun fotograferer. Det gir oss et bedre grunnlag for å forstå hvordan de lever og utvikler seg, og påvirker og blir påvirket av miljøet de lever i. Det igjen er viktig for å forstå hvordan vi kan forebygge og behandle sykdom på den mest effektive måten, sier Arne Flåøyen avdelingsdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
Wiik-Nielsen tar bilder gjennom elektronmikroskop, hvor motivet, avhengig av hvor stort det er, forstørres opp til 30.000 ganger. For å gjøre det lettere å se strukturer og kontraster, så legger Wiik-Nielsen på ekstra farger.
Vinnerbildet ble tatt i forbindelse med to forskningsprosjekter i regi av SINTEF Ocean og Veterinærinstituttet om gjellehelse og gjellesykdommmer hos laks i sjøvann.
En av hovedutfordringene i dagens fiskeoppdrett er begroing av utstyr i sjøen. Hydroider, alger og skjell bruker nøter og fortøyninger på merdene som feste- og vekstområde. Dette kan føre til at rensefisken spiser groen istedenfor lus, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og at det oppstår oksygenmangel.
Hovedstrategien mot groen på not er kobberimpregnering kombinert med regelmessig høytrykksspyling av noten. Ved spyling løsrives mye biologisk materiale som i tillegg knuses i små og store fragmenter. Dette materialet lager en saktesynkende sky som kan være et problem for fiskens gjellehelse.
Hydroiden Ectopleura larynx (fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk». Hydroidene er godt synlige og har «fangarmer» hvor det sitter tett i tett med nesleceller, derav navnet nesledyr. Neslecellene skyter ut harpunliknende «nåler» som pumper gift inn i vevet som de kommer i kontakt med, lik det som skjer når du blir brent av en brennmanet.
Les mer om forskningsprosjektene >
Les mer om fotokonkurransen, og se alle de nominerte bildene >
Se bilder fra Veterinærinstituttet i Science Photo Library >