Den lange, tørre sommeren førte til knapphet av gode beitevekster og mange husdyr som søkte ut på ukjent beitemark. Det er nok mye av årsaken til at Veterinærinstituttet registrerte flere tilfeller av planteforgiftninger hos husdyr på beite i sommer enn vanlig.
Slike planteforgiftninger skjer sporadisk. Selv om de er vanskelig å forebygge, er det viktig at bøndene forsikrer seg om at beitedyra har nok vekster av god kvalitet.
Rome gir nyreskade hos storfe
På sørvest-landet ble flere flokker av storfe forgiftet av planten rome (Narthesium ossifragum), da de beitet i myrområder som var mer eller mindre uttørkede. Dyra ble nedstemt med opphørt matlyst og viste tegn på nyreskade. Rome kan gi nyreskade for storfe, men planten er ellers kjent for å forgifte lam, som får leverskade og sekundært blir ømfintlige for lys (fotosensible).
Romeforgiftning hos storfe forekommer sjelden, men enkelte år kan den ramme mange dyr. I Norge ble man først klar over sammenhengen mellom beiting av rome og nyreskade sommeren 1992, da mange storfe døde. Giftstoffer i gruppene saponiner og furanoner i planten er vist å kunne fremkalle slik forgiftning.
Tyrihjelm tar livet av husdyr
Tyrihjelm (Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale) er tilgjengelig på mange utmarks- beiter og setervoller. Normalt unngår dyra denne planten, og det er vanlig å se tuer av lange, frodige tyrihjelm om områder som ellers er snaubeitet. Men det hender at dyra, som oftest unge storfe, forgriper seg på tyrihjelmen. Det kan skje hvis beitet er dårlig slik det var mange steder i sommer. Resultatet kan lett ende fatalt.
Det viktigste giftstoffet er et alkaloid (aconitin) som hemmer nevromuskulære forbindelser. Først skjer gjerne en stimulering med rask respirasjon og kraftig hjerteaktivitet. Etter kort tid inntrer den hemmende effekten med symptomer som skjelving, ustøhet, anstrengt respirasjon, svak, uregelmessig hjerteaktivitet og koma. Død inntrer etter få timer på grunn av at lammelser av åndedrettet og sirkulasjonssvikt.
Landøyda gir leverskader
Landøyda (Senecio jacobaea) er også vanlig på beitemark, spesielt i Rogaland og Hordaland. Dette er også en plante som dyra normalt unngår. I sommer var det tilfeller av forgiftning hos storfe, som er mest følsom for plantens innhold av pyrrolizidin-alkaloider. Forgiftningen fører til leverskade som utvikler seg langsomt etter inntak av betydelige mengder av planten. Dyra avmagres og får illeluktende, mørk diare. Giftstoffene inaktiveres ikke ved tørking eller ensilering, og forgiftning er kjent for å kunne forekomme hos storfe som har fått høy eller surfôr med landøyda. På Utsira har sykdommen vært et kjent problem i over100 år, og den kalles Sira-sjuke.
Gullregn gir lammelser og død
Husdyrforgiftning med gullregn (Laburnum anagyroides) er ikke vanlig, men er kjent hos hest, storfe, gris, hund og katt. Småfe er beskrevet å være mindre følsomme for plantens giftstoff. I sommer spiste en geiteflokk på en gård i osloområdet av gullregn som hadde grener hengende ned fra treet som stod på andre siden av dyras inngjerding. En av geitene døde brått. Ved obduksjon ble detførst og fremst funnet ødem i lungene i tillegg til plantemateriale fra gullregn i vomma.
Gullregn inneholder et sentralstimulerende alkaloid (cytisin) som virker lammende ved alvorlig forgiftning. Dødsfall skjer ved at åndedrettet lammes.
