Fiskehelserapporten 2023: Dette er årsakene til at oppdrettsfisken dør

Årets Fiskehelserapport har et styrket datagrunnlag. Dødelighetskategoriene, hvor næringen selv har registrert dødelighet, sammenfaller og styrker Veterinærinstituttets egne spørreundersøkelser. Foto: Eivind Senneset, Veterinærinstituttet

For første gang kan rapporten vise en oversikt over hovedkategorier av dødsårsaker for oppdrettslaks. Oppdrettsselskapene har selv delt data om dette i industriinitiativet AquaCloud.

Hovedårsakene til dødelighet registrert på nasjonalt nivå var «Infeksjonssykdommer» med ca. 38 prosent og «Skader (traume)» med ca. 33 prosent og «Ukjent årsak» på tredjeplass med ca. 20 prosent. «Fysiologiske årsaker» 4,5 prosent, «Miljøforhold» 2,9 prosent, «Andre årsaker» 2,0 prosent. I 2023 var det 355 lokaliteter med matfisk laks som deltok, tilsvarende 43 prosent av stående masse i sjø.

-Infeksjonssykdommene er et omfattende problem både for fiskens velferd og overlevelse sjøen. Det eksisterer mye kunnskap om hvordan smitterisiko kan reduseres og det er et stort potensiale for forbedring. Det krever at kunnskapens tas i bruk og omsettes til handling i oppdrettsnæringen, sier avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet.

-Årets rapport har et styrket datagrunnlag. Vi ser at de seks dødelighetskategoriene hvor næringen selv har registrert dødelighet, sammenfaller og styrker våre egne spørreundersøkelser. Vi har nå et godt faktagrunnlag som næring og forvaltning kan jobbe ut fra for å løse utfordringene, sier Ingunn Sommerset, redaktør for Fiskehelserapporten.

De fem vanligste underkategoriene i «Infeksjonssykdommer» var: Vintersår, kardiomyopatisyndrom (CMS), gjellesykdom, Hjerte – og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og pasteurellose. Lusebehandlinger og stressende håndtering kan svekke fisken og gjøre den mer utsatt for infeksjonssykdommer.

Dødelighet i sjøfasen

62,8 millioner laks (16,7%) og 2,5 millioner regnbueørret (14%) døde i sjøfasen av produksjonen i 2023. For laks i sjøfasen er dødelighetstallene, både i antall og prosentvis, de høyeste registrert så langt. Det er som tidligere år store geografiske forskjeller i dødelighet. For matfisk laks i 2023 kommer produksjonsområde 3 (PO3) dårligst ut med 25%, dernest PO2 med 22%, mens PO13, PO1 og PO11 alle har under 10% dødelighet.

Dødelighet i settefiskfasen

Antall døde settefisk (over 3 gram) ble i 2023 rapportert å være 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret. Dette er en økning på ca 2 millioner laks sammenlignet med 2022. For regnbueørret er det en liten nedgang i både rapporterte dødfisktall og utsettstall. Måten dataene blir rapport inn på, vanskeliggjør en beregning av årlig prosent dødelighet i settefiskfasen.

Viktigste helseutfordringer

Noe av Fiskehelserapportens datagrunnlag er en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell. Tre helseproblemene utmerker seg i 2023 som i 2022: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. En vesentlig endring fra tidligere år er at skader forårsaket av maneter rangert blant de ti viktigste helseutfordringene.

Meldepliktige sykdommer

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2023 stadfestet på 18 lokaliteter. I tillegg var det mistanke om ILA på ytterligere fem lokaliteter. En betydelig andel av utbrudd og mistanker var på Vestlandet.

For pankreassykdom (PD) har det vært en positiv utvikling med nedgang i antall tilfeller siste årene, og i 2023 har det vært en ytterligere reduksjon til totalt 58 tilfeller, sammenlignet med 98 tilfeller i 2022. Fire PD-utbrudd forårsaket av salmonid alfavirus 2 (SAV2) på Helgelandskysten i fjor høst er imidlertid alvorlig. Det er ikke bekreftet hvordan smitten ble introdusert til Helgeland. Rask tømming av lokalitetene med PD har forhåpentligvis hindret ytterligere smittespredning.

Bakteriell nyresyke (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum fikk et oppsving i 2023. De fleste påvisningene var i PO6, der det mistenkes smittespredning gjennom transport av infisert fisk og/eller via brønnbåter. Bakterien kan også smitte via infisert rogn, og det finnes ingen effektive vaksiner eller medikamenter mot BKD.

Ikke-meldepliktige sykdommer

En rekke oppdrettsselskap har de siste fire årene bidratt med data på tilfeller av ikke-meldepliktige sykdommer via private diagnostiske laboratorier. Faktagrunnlaget for nasjonal sykdomsstatus er dermed styrket de siste årene.

Virussykdommene kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er blant de hyppigst påviste sykdommene hos laks i matfiskfasen og begge kan være assosiert med økt dødelighet i etterkant av håndteringskrevende lakselusbehandling. CMS ble i 2023 påvist på omtrent samme antall lokaliteter som i 2022. HSMB ble påvist på omtrent samme antall lokaliteter som i 2021 etter en tilsynelatende nedgang i 2022. For infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er situasjonen stabil med lav forekomst.

Vintersår utgjør samlet sett kanskje den største helse- og velferdsutfordringen knyttet til bakteriell infeksjon hos norsk oppdrettslaks i sjø. Antall lokaliteter med påvist infeksjon med Moritella viscosa (klassisk vintersår) var 320 i 2023, sammenlignet med 296 i 2022. Antall lokaliteter påvist infeksjon med Tenacibaculum spp (tenacibaculose/atypiske vintersår) var 155 i 2023 og 205 i 2022.

Antallet påvisninger av Yersinia ruckeri, som forårsaker yersiniose, fortsatte å øke også i 2023. Et høyt og stigende antall rekvirerte doser av injeksjonsvaksine mot yersiniose, tyder på at det er vesentlige problemer med sykdommen. En effekt av økt vaksinedekning vil imidlertid først vises når vaksinert fisk sjøsettes.

Pasteurellose-epidemien som har pågått hos oppdrettslaks på Vestlandet siden 2018, fortsatte også i 2023, men med en nær halvering i antall tilfeller siden 2022.

Lakselus

Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen og sykdomsdriveren hos oppdrettet laksefisk i sjø. Lusenivåene i 2023 var noe lavere enn i 2022. I 2023 var flesteparten av avlusningene medikamentfrie, selv om det var en nedgang på 17 prosent i antall slike behandlinger fra året før. Antall termiske behandlinger gikk ned med 24 prosent. Mekaniske avlusninger var den vanligste avlusningsmetoden i 2023. Antallet uker med medikamentell lusebehandling holdt seg omtrent på samme nivå som i 2022.

Mer vaksinasjon

Vaksinasjon kan være et viktig tiltak for å redusere smitte. Nytt i årets rapport er et eget kapittel om «Biosikkerhet» som blant annet inkluderer statistikk på vaksiner med markedsføringstillatelse til oppdrettsfisk i Norge. Statistikken, samt informasjon fra spørreundersøkelsen, viser at vaksinasjon i økene grad er tatt i bruk mot ILA og PD, men også mot ikke-meldepliktige sykdommer som yersiniose, vintersår og pasteurellose.

Villfisk og fremmede arter

Pukkellaks er en fremmed fiskeart med naturlig utbredelse i Stillehavet, men har spredd seg til begge sider av det nordlige Atlanterhavet etter omfattende utsettinger i Russland. Pukkellaks har en strikt to-årig livssyklus, og i 2023 var det en ny invasjon i Norge med bekjempelsestiltak og registrert fangst av 364 000 pukkellaks. Veterinærinstituttets helseovervåkning i 2023 påviste ingen alvorlige meldepliktige fiskesykdommer hos undersøkt pukkellaks.

Her finner du Fiskehelserapporten for 2023.

Rapporten lanseres i Bergen i dag, med overrekkelse til administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal.