I prosjektet EndoGrass har Felleskjøpet i samarbeid med forskere ved Veterinærinstituttet og UiO sett på soppmangfoldet i norske gressarter.

Bakgrunnen er å sikre at norsk gress er fritt for invaderende arter av giftige soppendofytter. Det ble ikke funnet giftige endofytter av slekten Neotyphodium/Epichloë, kun Claviceps som er kjent i norsk flora. Det er derfor ingen grunn til å tro at norsk beitegress, eller norske og importerte frøvarer inneholder invaderende arter av endofytter som kan true dyrehelse og velferd.

Stadig utvikling i sorter gress og frø

Norge har store arealer dekket av gress. Dette brukes til produksjon av grovfôr, eller til beite. En del av gressartene er viltvoksende, men store deler av arealet er sådd med foredlede gressarter, oftest sammensatt i ulike frøblandinger. Det skjer stadig ny utvikling av sorter som er optimalisert for det tøffe norske klimaet. Timotei, engsvingel, engrapp og flerårig raigras er blant de mest brukte artene til fôrproduksjon. Klimaendringene fører i tillegg til endringer i produksjonen og behov for introduksjon av nye arter. Frøfirmaene har i senere år importert frø av bladgressarten strandsvingel for salg i Norge. 

Samfunn av mikrorganismer

Sammen med gresset følger gjerne hele samfunn av mikroorganismer med både bakterier og sopp. Innen soppriket finner vi hele spekteret fra parasittiske planteskadegjørere til «godartede» sopper, endofytter, som ikke gjør noen skade, og som ofte bidrar til at gresset har bedre overlevelsesmuligheter gjennom økt næringsopptak, tørketoleranse eller resistens mot insekter. Noen av sopp-endofyttene produserer kjemiske stoffer som holder skadeinsekter på en armlengdes avstand.

Forgiftninger av beitedyr

Noen av de kjemiske stoffene er giftige for beitedyr. Både flerårig raigress og strandsvingel er arter hvor det fra utlandet er rapportert om endofytter med kjemiske stoffer som er giftige for beitedyr. Soppene det er snakk om er enkelte arter og varianter innen sopp-slekten Neotyphodium/Epichloë. Disse kan, under gitte forhold, produsere giftstoffer i gresset som forårsaker lammelser eller problemer i reproduksjon, eller kramper. Tilfeller av forgiftninger i storfe, sau og hester kan forekomme i spesielt varme og tørre somre, men har i all hovedsak blitt rapportert fra New Zealand og enkelte steder i USA.

EndoGrass-prosjektet

Pilot-prosjektet EndoGrass (2020 – 2022) har hatt som formål å karakterisere de vanligste soppartene i flere norske gressarter og i importerte frø av strandsvingel. For selv om det kjølige klimaet i Norge tilsier at slike forgiftninger ikke vil forekomme, åpner klimaendringer og import av såfrø for muligheten for introduksjon av fremmede sopp-arter til den norske floraen. Pilot-prosjektet har vært ledet av Veterinærinstituttet, og i samarbeid med Felleskjøpet og forskere ved UiO, har prosjektet gitt et bredt bilde av forekomst og mangfold av ulike sopparter i de landbruksmessig viktigste gressartene.

Fem millioner DNA-sekvenser

Frivillige botanikere har samlet inn prøver av timotei, engsvingel, engrapp og raigras fra ulike geografiske lokasjoner driftsformer i Norge. Det ble ekstrahert DNA og over fem millioner sekvenser har blitt analysert for å identifisere sopptyper. Det viktigste funnet er at det ikke har blitt avdekket noen forekomst av giftige endofytter av slekten Neotyphodium/Epichloë, kun Claviceps som er kjent i norsk flora fra tidligere. Det er derfor ingen grunn til å tro at norsk beitegress, eller norske og importerte frøvarer inneholder invaderende arter av endofytter som kan true dyrehelse og velferd.

Prosjektet har vært finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Tekst av Hege H. Divon.