Holmeset har vært masterstudent tilknyttet Universitetet i Bergen, med oppgaver i FHF prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks», som ledes av Veterinærinstituttet. Masteroppgaven har tittelen «Miljø-DNA påvisning av Pasteurella atlantica gv. salmonicida» og det praktiske arbeidet ble gjennomført ved Veterinærinstituttets avdeling i Bergen.
Studiet viste at mengden Pasteurella-bakterier økte i behandlingskammeret under behandling av infisert fisk. I flere tilfeller kunne DNA påvises i behandlingskammeret av avlusingsmaskin allerede før behandling ble igangsatt.
-Selv om vi finner miljø-DNA i behandlingskammer i brønnbåter, sier ikke det noe sikkert om det faktisk er levende, infektive bakterier. Det understreker uansett behovet for å passe ekstra godt på biosikkerhetsrutinene ved bruk av brønnbåt i forbindelse med avlusning når de brukes mellom anleggene, sier Holmeset.
Oppkonsentreres i avlusningsvann
Utgangspunktet for studiet har vært at infisert fisk sannsynligvis skiller ut bakterien til omgivelsene. Mengde bakterier i vann i merden er avhengig av andelen smittede individer og utskillelse fra infisert fisk. På grunn av den store fortynningseffekten det er i åpent hav kan det være vanskelig å oppdage bakterien i sjøvann fra merd.
Ved termisk avlusning behandles store mengder fisk gjennom et begrenset volum med temperert vann, og eventuelle smittsomme mikroorganismer som skilles ut fra fisken vil kunne oppkonsentreres. Resultatene viser at Pasteurella atlantica gv. salmonicida skilles ut fra infisert laks, og oppkonsentreres i behandlingsvannet under termisk behandling.
Studiet viser også at miljø-DNA-prøver samlet fra dette behandlingsvannet ser ut til å være egnet til påvisning av P. atlantica gv. salmonicida hos laksepopulasjoner med subklinisk og klinisk infeksjon.
Omfattende prosjekt
I prosjektet er det også kartlagt dødelighet, undersøkt patologi og studert infeksjonens varighet i Pasteurella-infisert norsk oppdrettslaks. Hovedveiledere har vært Duncan Colquhoun og Sonal Patel, begge ved Veterinærinstituttet.
Pasteurellose hos atlantisk laks (Salmo salar L.) forårsaket av Pasteurella atlantica gv. salmonicida har de siste årene etablert seg som en bakteriesykdom som truer fiskevelferd og bærekraftig produksjon i den norske oppdrettsnæringen.
«Pasteurellose hos norsk laks» er et omfattende prosjekt som startet i 2021 og går over tre år. Her jobbes det blant annet med å etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner og dokumentere Pasteurella sitt biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings-og infeksjonsdynamikk.