- Det har vært utrolig godt å få se nybygget. Veterinærinstituttet gjør en kjempeviktig jobb, de har et viktig samfunnsoppdrag med å passe på og gi gode råd og kontrollere ting. Å da få nye laboratorier som kan håndtere vanskelige ting, er veldig viktig. Dette blir knallbra, fortsatte Bård Hoksrud.
Unik fasilitet
Besøket til byggeplassen ble innledet av Gaute Lenvik som beskrev bygget som en unik fasilitet i Skandinavia. Dette vil gi Veterinærinstituttet viktige muligheter til å ivareta nasjonal beredskap mot helsetrusler og som internasjonal forskningspartner.
Nybyggets fasiliteter for å kunne håndtere biosikkerhet og smittevern ble demonstrert under omvisningen på byggeplassen ledet av prosjektdirektør for Campus Ås Erik Antonsen og assisterende prosjektdirektør Per Roar Nordby fra Statbygg. Også fordelene med å være i samme bygningskompleks og kunne dele fasiliteter med NMBU, ble trukket fram. Ved behov kan det likefullt settes et fullstendig smitteskille.
Viktigheten av den nasjonale beredskapen var også tema for to korte faglige orienteringer om arbeidet med henholdsvis antibiotikaresistens og skrantesjuke (CWD).
Video fra besøket
Saken fortsetter under videoen.
Fortsatt i tet
Seniorforsker Anne Margrete Urdahl orienterte om Veterinærinstituttets mangeårige og store aktivitet innen overvåkning, diagnostikk og forskning på antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens. Resultater fra overvåkingen presenteres i NORM/NORM-VET rapporten, som gir årlig status over forbruk av antibiotika til både dyr og mennesker, samt forekomst av resistente bakterier hos mennesker, dyr, mat og i fôr. Dette samarbeidet er på tvers av fagområdene har eksistert i snart 20 år og startet slik opp lenge før én-helse ble et kjent begrep
Les mer om overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens
- Veterinærinstituttet har et spesielt fokus på å undersøke for alvorlige resistensformer hos dyr – både matproduserende dyr, kjæledyr og ville dyr - og i mat og fôr - dette gjør vi med bakgrunn i én helse tankegangen og beredskap. Det er en rekke resistente bakterier vi ikke ønsker vidt utbredt i norsk dyrepopulasjon, sa Urdahl og viste til eksempler hvor instituttet har påvist slike resistente bakterier, og forvaltning og næring har tatt ansvar og satt inn tiltak for å få kontroll og bekjempe utviklingen.
- Selv om det er viktig å jobbe for å bevare den gode situasjonen vi har i Norge kan imidlertid ikke denne kampen vinnes i Norge, men må jobbes med i et internasjonalt perspektiv. Kunnskapen Veterinærinstituttet har bygget opp innen antibiotikaresistens og tilstøtende fagområder kan benyttes både hjemme og ute – og slike fasiliteter vi nå får her på Ås vil forsterke dette arbeidet, fortsatte Urdahl.
Statsråden sa han var kjent med dette viktige arbeidet gjennom rapporten fra sist uke som gav en årlig oversikt over situasjonen med hensyn til antibiotikaresistens.
-Det er fint at vi i Norge ligger helt i tet med hensyn til antibiotikaresistens. Det er selvsagt en utfordring, men jeg er overbevist om at vi fortsatt skal klare å være på topplassen. Det er viktig at vi er i front der fordi det er mange andre land som bruker langt mer antibiotika, noe som ikke er bra fordi det betyr at dyr og mennesker kan blir resistente, sa Hoksrud.
Største helsetrusselen for hjortevilt
Skrantesjuke eller Cronic Wasting Diseae (CWD) er en prionsykdom i samme gruppe som kugalskap og skrapesjuke hos sau. Utbruddet vi har sett er historisk, det er utvilsom den alvorligste helsetrusselen mot hjorteviltet i Norge noensinne, sa CWD-koordinator Jørn Våge.
Våge mente det har vært gjort en meget god jobb av alle involverte parter i Norge siden Veterinærinstituttet påviste sykdommen i et reinsdyr i Nordfjella for 2.5 år siden. Det er en krevende sykdom å stoppe som er 100% dødelig, smittsom og hoper seg opp i miljøet. Det er heller ingen mulighet for behandling eller vaksine, og dyr kan i en lang periode fremstå friske, men være smittespredere. Han understreket at vi ikke er i mål.
- Vi trenger fortsatt innsats for å lykkes. Friskmelding av Nordfjella sone 2 er en forutsetning for reetablering, og vi ser at sykdomsforvaltning gjennom jakt ikke gir tilstrekkelig uttak av prøver. Med all innsatsen som er lagt inn hittil, er det avgjørende at vi avklarer usikkerheten for sone 2.
Våge påpekte at Veterinærinstituttets tidligere arbeid, særlig på skrapesjuke hos sau, har vært svært viktig for oppdagelsen og forståelsen av CWD.
- Det er avgjørende at vi håndterer denne sykdommen godt. Da er det viktig med videre forskning for at Veterinærinstituttet skal kunne gi nødvendige råd til forvaltningen av CWD fordi god beredskap krever god forståelse, sa Våge
- Denne sykdommen på reinsdyr er en kjempeutfordring der det er viktig at vi står løpet ut, sa statsråden, og takket for innspillene om hvordan håndtere sykdommen videre.
Landbruks- og matminister Bård Hoksrud var på besøk hos NMBU, NIBIO, Nofima og de nye Veterinærbyggene som Veterinærinstituttet skal flytte til.