Erfaringer etter en måned med meldingssystemet for syk villfisk

Denne saken er eldre enn to år

Mattilsynet og Veterinærinstituttet lanserte 2. juni et meldingssystem for syk villfisk. Der kan publikum registrere sine funn slik at de kan bli vurdert av fagfolk ved Veterinærinstituttet. Systemet har nå vært operativt i en måned og vi gir en liten rapport med erfaringer så langt.

Per 30. juni er det registrert 28 meldinger i systemet. De fleste meldingene dreier seg om «red skin disease» i Enningdalselva i Halden kommune.

Så langt er det meldt inn saker fra fire ulike fiskearter; laks, ørret (både sjøørret og brunørret), lyr og torsk. Under er bilder og noen kommentarer knyttet til et utvalg av sakene.

Red skin disease (RSD) i Enningdalselva

RSD i Enningdalelva dominerer med over en tredjedel av meldingene i systemet. Veterinærinstituttet har fått hjelp av Arbeidernes jeger- og fiskerforening i Halden til å ta ut prøver fra syk villaks, og følger opp med ulike undersøkelser.

Bilde 1.jpg
Laks med «red skin disease». Foto, Bjarne Granli, AJFF.
Bilde 2.jpg
Laks med «red skin disease». Foto, Bjarne Granli, AJFF.

Måkemark og ørretmark

Bildet viser organer fra bukhulen til en ørret fisket i Sunnfjord kommune. Denne ørreten er infisert av to eller tre arter av bendelmark; måkemark (Dibothriocephalus dendriticus) eller fiskeandmark (Dibotriocephalus ditremus) og ørretmark, Eubothrium sp. Det er ikke mulig å identifisere markene til art basert på et bilde.

Begge de førstnevnte artene har, som navnet tilsier, fugl som sluttvert, det vil si at de blir kjønnsmodne i fuglens tarm og fisken er for disse en mellomvert. Fisken blir infisert ved å spise små planktoniske krepsdyr som da er første mellomvert i den kompliserte livssyklusen. På bildet ser vi marken som larver som ligger innkapslet i knuter og blærer på utsiden av organene i bukhulen (blå pil). Disse bendelmarkene er vanlige over hele landet. Om fisken ikke er så infisert at parasittene også sitter i kjøttet, så kan fisken spises om den stekes eller kokes.

Ørretmarken har fisk som sluttvert, det vil si at det er den voksne kjønnsmodne bendelmarken som lever i fiskens tarm hvor de sitter festet i fiskens blindsekker (grønn pil). På bildet ser vi dette som hvite bendelmark som stikker ut av tarmen til fisken (gul pil).

Bilde 3.jpg
Bendelmark hos ørret. Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet.

Svulst hos torsk

Fra Ofotfjorden i Narvik kommune er det meldt inn en torsk med en utvekst ved finnebasis. Dette kan være en nydannelse (svulst).

Bilde 4.png
Blodfylt svulstaktig masse ved finnebasis hos torsk. Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet.
Bilde 5.png
Nærbilde av blodfylt svulstaktig masse ved finnebasis hos torsk. Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet

Igler hos ørret

Fra Dovre kommune er det registrert en sak med igler, trolig arten Piscicola geometra hos ørret. Iglene suger blod og med så mange som en ser på dette bildet, så kan det svekke fisken. Bildet viser tydelig at noen av iglene er farget røde fordi de har sugd mye blod allerede. Det kan ikke sies med sikkerhet om fisken var svekket fra før, men på bildet virker ørreten mager med utstående øyne.

Bilde 6.png
Ørret med igler. Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet.

Predatorskader og parasitter i lever (Myxozoa)

En laks fra Enningdalselva hadde tydelige skader som følge av predatorangrep, trolig en sel. I tillegg ble det funnet «byller» i lever. Undersøkelser av byllene under mikroskop viser at dette er parasitter i gruppen Myxozoa. Myxozoer har børstemark som sluttvert og fisk som mellomvert og fisken blir infisert av sporer i vann som er frigitt fra børstemarken.

Bilde 7.jpg
Laks med predatorskader på undersiden av kroppen. Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet.
Bilde 8.png
Lever fra laks med «byller». Foto: Innsendt til Veterinærinstituttet.
Bilde 9.png
Parasitter (myxozoer) fra lever hos laks. Bilde tatt ved mikroskopisk undersøkelse.

Teknisk

Enkelte har hatt problemer med å bruke QR-koden og lenken, eller har fått feilmelding etter at observasjonen er registrert. Når dette skjer er det viktig å ta kontakt via SMS-nummeret (485 02 279), både for at vi skal bli klar over det tekniske problemet, og for at vi skal bli kjent med den konkrete saken.

Et godt råd er å begrense størrelsen (oppløsningen) på bilder som sendes inn og også antall bilder. Det ser også ut til at nettleseren som benyttes kan ha betydning. Veterinærinstituttet jobber med å utbedre systemet.

Se mer informasjon om meldingssystemet her.

Del artikkel