Norge er et av landene med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft i verden. Det er usikkert hva årsaken til dette er, men flere piler peker i retning av at kosthold er en sentral faktor.

Prosessert kjøtt er blitt sett på som en betydelig risikofaktor når det gjelder kreftutvikling i tarm, men mer oppklarende studier er etterlyst. Det mangler f.eks. kunnskap om effekten av ulik grad av prosessering og om proteinkilden har betydning: Har en diett med mindre prosessert kjøtt samme påvirkning på kreftfremkallende prosesser i tykktarmen som en diett med ultraprosessert kjøtt (sammensatt produkt med tilsetningsstoffer)? Og er eventuelt effekten av en diett med prosesserte animalske proteiner den samme med et prosessert planteprotein?

Ut fra nåværende informasjon er det vanskelig avgjøre om det er kjøtt i seg selv som står for økt risiko for tykktarmskreft eller om det er andre deler av kostholdet som gir slik risiko. En rekke vegetabilske, ultraprosesserte erstatningsprodukter for kjøtt er i økende grad kommet på markedet.  Det er derfor viktig å også se på problemstillingen med kunnskap om hvordan også disse påvirker tarmhelsen vår.

Sammensatte årsaker – krevende å forske på

Utvikling av tarmkreft skjer over lang tid og det kan være sammensatte årsaker som ligger bak. Det er derfor svært krevende å forske på sammenhenger mellom kosthold og kreftutvikling. World Cancer Research Fund (WCRF) har uttalt at det er mindre og mindre sannsynlig at det er én enkelt matvare eller ingrediens i seg selv som øker eller beskytter mot kreft og at det er helheten som er avgjørende.

Prosjektet Prosessert mat og tykktarmskreft (CRC-3p): Effekt av proteinkilde, prosessering og kostholdsmønster skal se nærmere på mulige sammenhenger mellom prosesserte matvarer og tykktarmskreft. Dette forskningsprosjektet som startet opp i desember 2023, har som mål å bidra til økt kunnskap om hvilken rolle proteiner fra animalske og vegetabilske kilder, grad av prosessering og ulike kostholdmønstre kan påvirke utvikling av kreft i tarmen. Det er også et mål å finne ut hva som skjer i tarmen og bakteriefloraen ved inntak av slike matvarer. Kunnskapen om dette vil bidra til at produksjon av mat kan tilpasse seg ny informasjon og gi tryggere produkter på markedet.

Kunnskap viktig for selvforsyningsgrad og gi råd om kjøttinntak

Med tanke på at klimaet i Norge  gir begrensninger i forhold matproduksjon, er det viktig at områder som egner seg til beite utnyttes for at Norge  skal være selvforsynt med animalsk protein. Norge blir mer avhengig av import hvis proteinbehovet i større grad skal erstattes med vegetabilske råvarer. Ved å utarbeide et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for den beste prosessering av kjøttprodukter og råd om kjøttinntak, vil CRC-3p prosjektet forhindre negative konsekvenser av kjøttkonsum og bidra til å styrke Norges selvforsyningsgrad. 

Samarbeidsprosjekt der data fra museforsøk sammenholdes med data fra kreftregister

Prosjektet går over fire år, ledes av NMBU og skjer i samarbeid med industrien (Nortura, Grilstad, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund) Animalia, Nofima, Universitet i Oslo (ernæringsepidemiologi) og Veterinærinstituttet.

Forskerne vi undersøke effekten av kosthold og kostholdsmønstre ved hjelp av flere tilnærminger.  En del av prosjektet består i å gjøre forsøk med forskjellige prosesserte kjøtt produkter og plantebaserte kjøtterstatningsprodukter i en dyremodell som lett utvikler tykktarmskreft (A/J mus).  Ernæringsdata fra befolkningsstudier vil bli brukt til å beregne proteininntak fra forskjellige dietter og se dette i sammenheng med utvikling av kreft.

Ser etter hvordan molekylene i kroppen endrer seg ved ulike dietter

Veterinærinstituttets oppgave i prosjektet er i hovedsak å undersøke forandringer i mus som har blitt fôret med ulike prosesserte matvarer ved å studere forekomsten av små molekyler (metabolitter, sluttprodukter av cellulære prosesser) i plasma. Dette kan gjøres med hjelp av metabolomikk, en innovativ teknologi som sikter mot å analysere hele sammensetningen av metabolitter i én prøve.

‒Det finnes forskjellige tilnærminger for å se hvordan metabolitter, som gjenspeiler helsetilstand til et individ, endrer seg i kroppen ved ulike dietter. I dette prosjektet bruker vi en metode som kalles «målrettet (targeted) metabolomikk» som gjør at vi kan få et slags kvantitativt «fingeravtrykk» på fysiologisk tilstand hos musene med å kvantifisere 408 metabolitter i plasmaprøver, forklarer Lada Ivanova som er spesialist på høytoppløselig massespektrometri-basert metabolomikk ved Veterinærinstituttet.