Parasitten er en innført fremmed art som kan utrydde hele bestander av villaks i smittede elver og er derfor høyt prioritert å utrydde fra norske vassdrag.
–Friskmeldingen av Skibotnelva, Signaldalelva og Kitdalselva i Troms og Finnmark er en viktig seier i kampen for å bevare villaksen i norske elver. Gyrodactylus salaris er en fremmed art som har gjort stor skade på naturmangfoldet i Norge, og som det har kostet samfunnet over en milliard kroner å bekjempe, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Etter to vellykkede rotenonbehandlinger av elvene i Skibotnregionen i henholdsvis 2015 og 2016, og deretter reetableringsarbeid og friskmeldingsprogram over flere år, er elvene nå friskmeldt og erklært fri for lakseparasitten G. salaris av Mattilsynet.
Mangeårig kamp og omfattende friskmeldingsarbeid
Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979 og elva ble forsøkt behandlet i 1988 og 1995. Parasitten ble senere funnet i andre elver i regionen.
–Behandling mot parasitten i Skibotnregionen ble ferdigstilt i 2016, og fra 2017 har elvene i regionen vært inkludert i Friskmeldingsprogrammet, sier Haakon Hansen. Han er ansvarlig for det friskmeldingsprogrammet for G. salaris ved Veterinærinstituttet. - Etter friskmeldingen vil Skibotnregionen fra 2023 inngå i nasjonalt overvåkningsprogram for G. salaris, forteller han.
Flere etater involvert
Friskmeldingen er et resultat av et omfattende bekjempelses-, reetablerings- og overvåkingsarbeid.
Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for å bekjempe denne lakseparasitten i Norge, og for å bevare og bringe de hjemmehørende fiskebestandene tilbake til elvene. Statsforvalteren har ansvaret for å lede dette arbeidet regionalt, mens Mattilsynet har ansvaret for overvåking av vassdragene under og etter behandlingene, og har ansvar for smittereduserende tiltak. Veterinærinstituttet, på oppdrag fra de tre ovennevnte etater, står for den praktiske gjennomføring av tiltakene i regionen. Dette innebærer både planlegging og gjennomføring selve behandlingen, bevaringsarbeid og reetablering, samt gjennomføring av friskmeldingsprogrammet.
Utfordrende region å behandle
–Vassdragene i Skibotnregionen har vært utfordrende å behandle, forteller Pål Adolfsen ved Veterinærinstituttet. Han har vært prosjektleder for bekjempelse av parasitten i Skibotnregionen. ‒Disse har lange og vanskelig tilgjengelige elvestrekninger og sidevassdrag som er påvirket av grunnvann. I tillegg var det en utbredt forekomst av røye som er bærer av parasitten. Dette gjorde at det ble større sannsynlighet for at én infisert fisk kunne lure seg unna. Gleden over å lykkes er derfor ekstra stor, understreker han.
web.jpg)
Han mener at omfattende kartlegging av smitteutbredelse og svært detaljert kartlegging av behandlingsområdet, kombinert med tilpassede behandlingsstrategier er viktige suksessfaktorer.
–Vi takker Miljødirektoratet for tilliten som er vist oss gjennom oppdraget og takker og gratulerer alle samarbeidspartnere, kollegaer, innleide og frivillige som har bidratt til at elvene nå erklæres fri for parasitten. Vi vil også trekke fram den uvurderlige lokale innsatsen innenfor bevarings- og reetableringsprosjektet for de stedegne bestandene av laks, sjørøye og sjøørret, der Veterinærinstituttet også har hatt prosjektledelsen, sier han.
Hør intervju med prosjektleder Pål Adolfsen snakke om bekjempelsesarbeid og reetablering:
Fiskebestandene tatt vare på i genbank – viktig for reetableringsarbeidet
Laksebestandene i elvene i Skibotn-regionen var så godt som utryddet i naturen. Takket være at de opprinnelige bestandene av villaks, sjøørret og sjørøye har blitt tatt vare på gjennom bevaringsprosjektet i Miljødirektoratets genbanker, har vi kunnet sette ut avkom fra fisk fra de opprinnelige bestandene som derfor er tilpasset de lokale forholdene.
Når blir det mulig å fiske igjen?
Signaldalelva og Skibotnelva har tradisjonelt kunne by på fiske av laks, sjørøye og sjøørret. Mange er spente på når de blir åpnet for vanlig fiske igjen.
–Det har blitt satt ut rogn og yngel årlig fra laks, sjørøye og sjøørret etter rotenonbehandlingene-. Lokale krefter har gjort en uvurderlig innsats i dette arbeidet, forteller Svein Aune ved Veterinærinstituttet. Han er prosjektansvarlig for reetableringsarbeidet i regionen. –Vi ser nå at gytefisk fra disse utsettene kommer tilbake til vassdragene. Nå er det viktig at den tilbakevandrende fisken får gytt de nærmeste årene for å kunne få gode høstbare fiskebestander i elvene. Miljødirektoratet vil gjøre en vurdering om det er høstbart overskudd når de får resultatene fra overvåkningen og gytefisktellingene til neste år.
Slik hindrer du spredning
Alle har et ansvar for å hindre spredning av smitte av Gyrodactylus salaris.
Alle som ferdes mellom elver og innsjøer må være nøye med å desinfisere og tørke brukt utstyr. Det er forbudt å flytte fisk mellom alle elver og vann, og mellom forskjellige deler av samme vassdrag. Parasitten kan overleve flere dager i fuktige omgivelser og spres med fisk, garn, fiskeutstyr, kanoer og vann fra smittede vassdrag og anlegg.
–Alle som ferdes mellom elver og innsjøer må være nøye med å desinfisere og tørke brukt utstyr for å hindre spredning av parasitten.
Her må alle hjelpe til slik at vi unngår ny smitte i vassdraget. Fiske- og annet vannsportutstyr som brukes i forskjellige vassdrag må enten tørkes eller desinfiseres. Vask og sløy fisken der du fikk den og bare slå ut vann i samme vassdrag som du hentet det, sier Geir Arne Ystmark, regionsdirektør i Mattilsynet Nord.
Roller i bekjempelse av Gyrodactylus salaris:
Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak. Gyrodactylus salaris | Mattilsynet (lenke)
Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten, bevare laksebestandene samt gjenoppbygge bestandene etter bekjempelse.
Statsforvalteren i den respektive smitteregionen er tiltakshaver for bekjempelse av parasitten, samt bevaring og reetablering av fiskebestandene.
Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for genbank for villaks og for kjemiske tiltak mot parasitten, og er internasjonalt referanselaboratorium på G. salaris.
Veterinærinstituttet gjennomfører behandling og program for overvåking, friskmelding og reetablering av fisk på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
For mer informasjon om G. salaris og bekjempelse av sykdommen se Veterinærinstituttets faktaside om gyrodactylus salaris
→ Miljødirektoratets nyhetssak
Kontaktpersoner:
Miljødirektoratet svarer på spørsmål om bekjempelse av G. salaris og
bevaring/reetablering av fiskebestandene på nasjonalt nivå.
Jarle Steinkjer tlf. 934 54 295
Heidi Hansen tlf. 416 29 333
Mattilsynet svarer på spørsmål om overvåking og smittereduserende tiltak. tlf. 22 40 00 00
Statsforvalteren i Troms og Finnmark svarer på betydningen av friskmelding av Skibotnregionen lokalt og regionalt.
Veterinærinstituttet svarer på spørsmål om det praktiske arbeidet med bevaring/reetablering og bekjempelse i Skibotnregionen.
Bekjempelse: Pål Adolfsen tlf. 958 65 244
Bevaring/reetablering: Svein Aune tlf. 996 15 210
Overvåkning: Haakon Hansen tlf. 452 44 095
