Gjennom en avtale med Sjømat Norge har Veterinærinstituttet tilgang til data for standardiserte registreringer av dødsårsaker hos laksefisk i databasen til AquaCloud. Det er frivillig for oppdrettsselskapa å dele dødsårsaker, som omfatter seks hovedkategorier og flere underkategorier. Basert på data fra Fiskeridirektoratet, står selskapa som deltar i prosjektet for omtrent halvparten av den stående biomassen i sjø i andre tertial av 2024. Kategoriseringa gir en indikasjon på årsaker til dødelighet nasjonalt og i ulike geografiske områder, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av sjukdomsforekomst og andre årsaker til dødelighet. Registreringene kan bli oppdatert, men det vil i så fall trolig være små endringer som ikke har noe å si for de overordna konklusjonene.
På landsbasis stod infeksjonssjukdommer for 35 % av dødeligheten i andre tertial, mens skader stod for 30 %. Ukjent årsak er oppgitt for 22 % av dødeligheten. Infeksjonssjukdommer var også den meste frekvente dødsårsaken i første tertial (46 %), men andelen fisk som døde av infeksjoner er altså lavere i andre tertial enn første tertial. Vintersår er den hyppigst registrerte infeksjonssjukdommen med flest registeringer i mai og færrest august. Hjertesprekk (kardiomyopatisyndrom) har også vært en relativt hyppig registrert dødsårsak gjennom sommeren. Håndtering oppgis som en viktig årsak til skader. På den andre siden synes miljøforhold å ha hatt liten betydning for dødelighet i andre tertial, noe som står i kontrast til første tertial da miljøforhold knytta til manetskader var en relativt viktig bidragsyter til dødelighet særlig i de fire nordligste produksjonsområdene (PO10-13).
Infeksjonssjukdommer har hatt størst betydning for dødelighet i de fire sørligste produksjonsområdene (PO1-4) og de fire nordligste produksjonsområdene (PO10-13) hele perioden sett under ett, mens skader har hatt størst betydning i de fem øvrige produksjonsområdene (PO5-9). I de fire nordligste produksjonsområdene er også fysiologiske årsaker knytta til mistilpassing og smoltifisering anført som en viktig dødsårsak i mai og juni. Dette er i tråd med registreringene for lokaliteter i de nordligste produksjonsområdene i samme tidsrom i fjor.
- Det er som forventa at vintersår og miljøforhold knytta til maneter vurderes å ha mindre betydning som dødsårsaker i sommermånedene enn i første tertial, sier Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
