Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease – CWD) ble for første gang påvist i Europa hos ei norsk villreinsimle, i Nordfjella i 2016.

Skrantesjuke forårsakes av opphopning av feilfoldede prionproteiner (prioner) som skader hjernen og nervesystemet, og er alltid dødelig. Dette funnet ble sett på som en stor trussel mot norsk natur. Derfor satte Miljødirektoratet og Mattilsynet i gang et omfattende arbeid for å kartlegge og håndtere situasjonen. Arbeidet i 2016 og 2017 oppsummeres nå i en rapport.

Omfattende prøvetakingsprogram

Og det er et omfattende arbeid som er lagt ned i kartleggingsarbeidet for å overvåke sykdommen. Fra det første dokumenterte tilfellet i 2016 til utgangen av 2017 analyserte Veterinærinstituttet mer enn 35 000 prøver fra villrein, tamrein, elg, hjort, rådyr og dåhjort.

- God organisering og godt samarbeid med kommunene, villreinområdene, lokalt Mattilsyn, jegere og lokale ressurspersoner har vært avgjørende for omfanget og kvaliteten på det innsamlede materialet, sier Christer Rolandsen, NINA.

Veterinærinstituttet og NINA har utført det praktiske arbeidet med kartleggingen og overvåkingen på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. På lokalt og regionalt nivå har jegere, kommunal viltforvaltning, villreinnemder, villreinutvalg, Statens naturoppsyn (SNO), lokalt og regionalt Mattilsyn, lokale fjellstyrer og andre gjort sitt til at det var mulig å gjennomføre en så omfattende prøvetaking.

Målet har vært å øke kunnskapen om sykdomsutbredelsen slik at myndighetene best mulig kan forvalte sykdommen og våre hjorteviltbestander i denne nye situasjonen.

To typer skrantesjuke

- Særtrekk ved de ulike sykdomsfunnene på villrein, elg og hjort tyder på at det finnes minst to typer skrantesjuke i Norge, forklarer Jørn Våge, Veterinærinstituttet.

Den typen som betegnes klassisk skrantesjuke er hittil kun blitt funnet hos 19 villrein i Nordfjella sone 1. Den har store likhetstrekk med den typen smittsom CWD som over tiår har spredd seg i USA og Canada, med svært negative konsekvenser for ulike ville og oppdrettede hjortedyrbestander. De tidligste analysene av norsk villrein kunne ikke skille mellom disse, men senere forskning viser at det er nyanser.

I tillegg har tre elger og én hjort fått påvist skrantesjuke i Norge. Disse tilfellene skiller seg fra det som er funnet hos hjortedyr i Nord-Amerika og hos reinsdyr i Nordfjella, og omtales som atypisk skrantesjuke. Atypisk skrantesjuke er kun funnet hos elg og hjort som var 13 år eller eldre. Det pågår nå forskning for å øke kunnskapen og karakterisere funnene av ulike typer skrantesjuke.

Videre kartlegging

- I løpet av disse to årene har vi samlet mye erfaring, og lagt et godt grunnlag for videre overvåking, kartlegging og kunnskapsoppbygging, sier Rolandsen.

Han understreker at det er viktig at arbeidet fortsetter i årene som kommer, slik at vi får sikrere kunnskap om utbredelsen av skrantesjuke hos hjortedyr i Norge og hvordan sykdommen arter seg under våre forhold.

- Analysene har blant annet vist hvor viktig det er å ha prøver både fra hjerne og lymfatisk vev. Vi sitter nå på et verdifullt materiale som benyttes i forskning om hva som er forskjellene mellom ulike typer skrantesjuke, og i arbeidet med å beregne hva som skal til for å friskmelde andre bestander, sier Våge. 

Alle jegere og andre som tar prøver oppfordres til å sende inn både hjerneprøver og svelglymfeknuter i 2018.

Forsker på skrantesjuke  

Rapporten inkluderer også noen foreløpige forskningsresultater, med vekt på det som er gjort for å beregne forekomsten av skrantesjuke hos villrein i Nordfjella sone 1, og hvordan denne kunnskapen kan benyttes i arbeidet med å «friskmelde» andre bestander.

Parallelt med kartleggingen har Veterinærinstituttet og NINA satt i gang forskning relatert til skrantesjuke. Mye gjennomføres som et samarbeid mellom instituttene, men også med andre sentrale kunnskapsinstitusjoner som Universitetet i Oslo (UiO), NMBU Veterinærhøgskolen og flere utenlandske forskningsmiljøer. Målet med forskningen er å øke kunnskapen om CWD og forekomsten i Norge. Dette vil bedre beslutningsgrunnlaget i den løpende forvaltningen, og bidra til at skrantesjuke håndteres på best mulig måte i framtiden.

Kontaktpersoner

• Jørn Våge(Veterinærinstituttet)
• Christer Rolandsen (NINA)

Her finner du rapporten

Kartlegging av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) i 2016 og 2017

Aktuelle lenker

• Faktainformasjon om skrantesjuke (CWD)