Veterinærinstituttet har utarbeidet en rapport om estimert dødelighet hos utvandrende vill laksesmolt som skyldes lakselus. Rapporten dekker 401 vassdrag fra hele landet, og ble overlevert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet for videre behandling. Ansatte ved Veterinærinstituttet deltar i Ekspertgruppen. Ekspertgruppen får innspill fra ulike fagmiljøer og gir en samlet vurdering, som gis videre til en styringsgruppe som igjen gir sine anbefalinger til Nærings-og fiskeridepartementet. Her blir det avgjort hvilke områder som får grønt, gult eller rødt lys for vekst.
De overordnede resultatene fra Veterinærinstituttets modell er at risikoen for dødelighet hos vill laksesmolt forårsaket av lakselus produsert i oppdrettsanlegg avtar med økende nordlig breddegrad. Risikoen er også lav for produksjonsområde 1, fra Svenskegrensen til Jæren, der det er liten oppdrettsvirksomhet. Modellen viste høyest risiko for luseindusert dødelighet hos vill laksesmolt i produksjonsområde 3, fra Karmøy til Sotra.
Modellen viser beregninger av hvor mange ville laksesmolt som døde på grunn av lakselus produsert i oppdrett i 2019. Smittemodellen viste relativt god prediksjonskraft for observerte lus på fisk i 2019. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dødelighetsestimatene for mange av produksjonsområdene, og dermed også til konklusjonene som framkommer fra modellen.
Modellen gjør beregninger gjennom en kjede av hendelser, fra lakselusa som reproduserer seg i et oppdrettsanlegg, til en beregnet lusebelastning på utvandrende laksesmolt som kan være dødelig. Hovedelementene som inngår i risikomodellen er først data om vassdragene, herunder beregnet potensial for produksjon av smolt og utvandringstider; deretter lusepåslagsdata fra burforsøk gjennomført i regi av Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk; og endelig beregnet smittepress fra oppdrett basert på Veterinærinstituttets avstandsbaserte smittepressmodell.
Det har vært et mål at leddene i hendelseskjeden skal være utledet fra empiriske data, så langt det lar seg gjøre. Hendelseskjeden inkluderer likevel noen ledd med store usikkerheter og få observasjoner, slik at man må gjøre en rekke antakelser om hvordan gitte prosesser foregår.
Modellen ble i sin helthet publisert i «Quantitative risk assessment of salmon louse-induced mortality of seaward-migrating post-smolt Atlantic salmon» av Kristoffersen mfl., som ble publisert i Epidemics i 2018. Modellen ble oppdatert før beregningene for 2019 ble foretatt.