Kvalitetsnormen består av to delnormer: a) gytebestandsmål og høstingspotensial, og b) genetisk integritet. For at en laksebestand skal nå kvalitetsmålet, må den ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks, den må nå gytebestandsmålet, og den må ha et normalt høstbart overskudd (høstingspotensial). De to delnormene samles til en felles klassifisering, der den dårligste er styrende for fastsettelse av kvalitet. For å nå målet etter kvalitetsnormen må den samlede klassifiseringen vise god eller svært god kvalitet.

Kvalitetsnormen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2013 med hjemmel i naturmangfoldloven. Formålet er å bidra til at laksebestander ivaretas og gjenoppbygges slik at mangfoldet innenfor arten ivaretas og laksens produksjons- og høstingsmuligheter kan utnyttes. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal gi et best mulig grunnlag for forvaltningen av villaksbestandene og faktorene som påvirker dem.

Forsker Åse Helen Garseth ved Veterinærinstituttet er av Miljødirektoratet oppnevnt som medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning for perioden 2017-2020 og skal bidra spesielt med sin kompetanse og ekspertise på villfiskhelse og sykdomsinteraksjon mellom oppdrettsfisk og villfisk. Rådet består av totalt 13 medlemmer, er personlig oppnevnt og representerer ikke institusjonen de er ansatt ved.

Les mer om klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks på Vitenskapelig råd for laksebestanders nettsider