Sylvie L. Benestad har i samarbeid med franske og spanske forskere jobbet med å finne ut om skrapesyke kan spre seg til mennesker. Arbeidet startet allerede tidlig på 2000-tallet.
- For å finne svar på dette genmanipulerte vi mus slik at de laget menneskelige prionprotein. Dette er en unik måte å gjøre det på og er i svært liten grad blitt gjort tidligere, påpeker Benestad.
Prionprotein (PrP) er et protein som finnes i kroppen, men som krøller seg til smittestoffer som akkumuleres i hjernen og blir til smittestoffer som dreper nerveceller og bryter ned vevet i hjernen.
Prionsykdommer
De overførbare prionsykdommene kalles også Transmissible spongiform encephalopathies (TSE) og er dødelige sykdommer som karakteriseres ved at et normalt prionprotein omdannes til en unormal form som forårsaker sykdom.
Den unormale formen er resistent mot nedbryting av kroppens enzymer, og akkumuleres derfor i sentralnervesystemet, noe som alltid ender med vertens død etter en lang inkubasjonstid. Prionsykdom hos sau og geit kalles skrapesyke, hos storfe Bovine Spongiform Encephalopathy (BSE) eller såkalt kugalskap, og den mest kjente formen hos menneske kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS).
Link til sporadisk CJS
Ved å pode (smitte) de genmanipulerte musene med skrapesyke fikk forskerne mulighet til å evaluere skrapesykens evne til å smitte mennesker. De prionene som ble overført til mus viste seg å være identiske med en type prioner som forårsaker sporadisk CJS hos mennesker.
- Det indikerer at det er en potensiell link mellom skrapesyke og en type sporadisk Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker, sier Benestad.
Få tilfeller av sporadisk CJS
Grunnen til at forskerne likevel ikke roper varsko om denne koblingen mellom skrapesyke hos sau og sporadisk CJS hos mennesker er at sporadisk CJS opptrer svært sjelden. Det er kun ett eller to tilfeller per million per år. Samtidig vet man at skrapesyke har eksistert hos småfe i over to hundre år.
- Mat fra sau og geit er fortsatt trygt å spise, opplyser Benestad.
Det har lenge vært kjent at kugalskap er årsaken til en variant av CJS hos mennesker. At skrapesyke potensielt også kan smitte til mennesker har vært ukjent frem til nå. Resultatene har gitt nye spørsmål omkring den mulige sammenhengen mellom dyr og menneskers prioner.
- Forskningen vår har vist at slaktesau bør behandles på en fornuftig måte og bygger oppunder en videreføring av de strenge kravene i SRM, påpeker Benestad.
Norge aktuell forskningspartner
Internasjonalt ble Norge ansett som en interessant samarbeidspartner på forskningsområdet skrapesyke etter å ha oppdaget skrapesyke Nor98 i 1998. Forskningen Benestad har jobbet med har vært i regi av to internasjonale forskningsprosjekter finansiert av EU og DEFRA (Department for Environment Food & Rural Affairs).