Verdens matvaredag ble arrangert første gang 16. oktober 1981, og er en årlig markering for å trekke oppmerksomheten mot viktigheten av tema som å utrydde sult og fattigdom, mat og ernæring for alle, bedre livsgrunnlaget for fattige, forvaltning av naturressurser, samt beskytte miljøet og oppnå en bærekraftig utvikling spesielt på landsbygda. Ifølge FN lever fortsatt en av sju uten tilgang på nok mat til å leve et sundt og aktivt liv, og tre av fire av de som er underernærte lever på landsbygda.
Mat er en menneskerett. Det er en rett for alle mennesker i verden. Denne retten er imidlertid ikke selvsagt, ikke engang for de menneskene som produserer mesteparten av maten i verden. Mangelen på denne bevisstheten truer mat- og næringssikkerheten til produsentene på kort sikt, og i det lange løp også konsumentene som tar tilgang på mat for gitt. En mentalitet som baserer seg på overflod er ikke bærekraftig, fordi den ikke er naturlig. Dette skaper et bilde av mat som en vare som produseres for å omsettes, og tar lite hensyn til de som har mindre forståelse for dagens globale matvarehandel. De som produserer mest, ender ofte med å ha minst å spise. Mangelen på mat setter liv på spill, og er en sikkerhetstrussel. Vi kan ikke akseptere et verdenssamfunn der folk dør av sult, mens andre overspiser. Vi har en jobb å gjøre med å få balansen på plass, og skape glede over å kunne dyrke og nyte godene av det man dyrker.
Matsuverenitet handler om menneskers og nasjoners selvbestemmelsesrett. Det må være opp til hvert enkelt land å bestemme i hvor stor grad de skal være selvforsynte med mat. Det er ikke en motsetning til handel, men det handler om å nasjoner handlingsrom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat. Formålet med matsuverenitet er å hindre sult og underernæring, samt fremme distriktspolitikk og en bærekraftig produksjon. EU-prosjektet "Veg-i-Trade Impact of climate change and globalisation on safety of fresh produce – governing a supply chain of uncompromised food sovereignty" har satt fokus på blant annet matsuverenitet, matsikkerhet og urettferdige handelspraksiser innen den globale matvarehandelen. Hovedmålet med å inkludere matsuverenitet i prosjektet var å diskutere de etiske implikasjonene av den globale handelen av grønnsaker i lys av EUs næringsmiddelregelverk.
Se grafisk illustrasjon om familielandbruk fra FAO
Les rapporten om matsuverenitet her:
Les Reflections on Food sovereignty
Les mer om prosjektet Veg-i-Trade
Besøk hjemmesidene til Veg-i-Trade
Kontaktperson ved Veterinærinstituttet
Kofitsyo Cudjoe