Den 8. april mottok Veterinærinstituttet to selvdøde dyr til undersøkelse. Det ble påvist store betennelsesforandringer i luftrøret på de to dyra (figur 1). Den 12. april kunne en ved Seksjon for patologi påvise mikroskopi-forandringer i slimhinna i luftrøret som er karakteristiske for ILT. De karakteristiske forandringene er epiteliale syncytier med eosinofile intranukleære inklusjonslegemer (figur 2).
Foto: Mette Valheim, Veterinærinstituttet |
Foto: Mette Valheim, Veterinærinstituttet |
|
|
Figur nr. 1 |
Figur nr. 2 |
Ved mikroskopi-undersøkelse, kan man i den akutte fasen av ILT påvise de karakteristiske forandringene, men lenger ut i sykdomsforløpet kan de være vanskeligere å påvise.
Den 10. april fikk Veterinærinstituttet tilsendt blodprøver fra en hobbyflokk ved Sarpsborg. Prøvene ble tatt på bakgrunn av luftveissymptomer, og det var ingen døde dyr. I blodprøvene fra denne flokken har en påvist antistoffer mot ILT-virus, men også mot viruset som forårsaker infeksiøs bronkitt (IB).
Tilstedeværelsen av antistoffer i blodet viser at fuglen har vært eksponert for ILT viruset tidligere i livet, men det er ikke mulig å fastslå om fuglen var smittet på det tidspunktet blodprøva ble tatt.
Både ILT og IB er smittsomme luftveissykdommer hos fjørfe. I Norge er det hovedsakelig hobbyflokker som er berørt, men det har vært tilfeller av IB hos høner som produserer konsumegg. ILT er en A-sykdom og IB er en B-sykdom. Høns og fasan regnes som de eneste fjørfearter som er mottakelig for sykdommen ILT, mens IB rammer bare høns. ILT har ingen kjent betydning for folkehelsa.
Mattilsynet har ansvar for tiltak knyttet til bekjempelse av ILT.
Kontaktpersoner:
Bruce David, dyreartsansvarlig fjørfe
Mette Valheim, forsker
Hans Gamlem, forsker
Les mer om sykdommene i våre faktaark:
Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT)
Infeksiøs bronkitt (IB)