I Norge har det vært diagnostisert sår hos laks og regnbueoppdrett i sjøoppdrett siden 1980-årene og bakterien Moritella viscosa er kjent som en viktig medvirkende årsak til sårutvikling og dødelighet. Det er utviklet vaksine mot denne bakterien, som er i utstrakt bruk i norsk oppdrettsnæring. Det ble tidlig observert i det diagnostiske arbeidet at også andre typer bakterien var assosiert med sårene og undersøkelser ved Veterinærinstituttet har vist at 60-70 % av sårene er infisert med bakterier innenfor slekten Tenacibaculum, ofte sammen med M. viscosa, men også som dominerende eller eneste bakterielle funn. De siste 3-4 årene har infeksjoner med Tenacibaculum fått mer oppmerksomhet og det ser ut til å ha vært en økning i sårtilfeller der disse bakteriene dominerer. Dette gjelder særlig når fisken har ulcerasjoner i hoderegionen.

Sår er et typisk høst- og vinterproblem, men kan forekomme hele året, særlig i nordlige områder. Ofte blir sårutvikling knyttet til transport eller håndtering (for eksempel avlusing) som kan ha gitt risttap og småsår. Utvikling av sår, særlig i forbindelse med Tenacibaculum-påvisning, blir også observert i forbindelse med sjøsetting ved lave sjøtemperaturer og ved transporter gjennom områder med kaldt vann. Sår kan være en langvarig tilstand og et stort sykdoms- og velferdsproblem for oppdrettsfisken. Det har vært tilfeller i den nordlige delen av landet hvor hele merder måtte destrueres på grunn av Tenacibaculum-infeksjon hos fisken. Ettersom bakteriene finnes i sårene og ikke gir infeksjon i indre organer, er det ikke sannsynlig at behandling med antibakterielle medikamenter i fôret har effekt.

Tenacibaculum-bakterier utgjør en stor andel av den normale bakteriefloraen i sjømiljøet og finnes gjerne på overflater.  Bakterier som er funnet under norske forhold dør ved temperaturer over ca 25⁰C. I et smitteforsøk gjennomført av Veterinærinstituttet i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Nofima ble det vist at Tenacibaculum-bakterier ga sårutvikling, hvis fisken allerede hadde en skade i huden, men også uten hudskade, hvis fisken ble eksponert for mange bakterier over lengre tid. I forbindelse med et internasjonalt samarbeidsprosjekt pågår det ved Veterinærinstituttet kartlegging og karakterisering av slike bakterier isolert fra flere fiskearter.  Resultatene tyder på at bakteriene består av 3-4 forskjellige hovedtyper.

Les mer om prosjekter ved Veterinærinstituttet:
Control Flavobacteriaceae infections in European fish farms
Sårproblematikk og skinnhelse hos laks og ørret. Kunnskapssammenstilling.

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Anne-Berit Olsen