Kurset, som holdes hvert år, dekker utbredelse, betydning og diagnostikk av de viktigste virus-, bakterie- og parasittsykdommene hos marine reker (kongereker) i oppdrett. Kurset strekker seg over to uker og består av forelesninger, histopatologi (lysmikroskopi) og laboratorieøvelser. Laboratorieøvelsene inkluderer gjennomgang av ulike molekylærbiologiske metoder, nyutviklede hurtigmetoder (”kits”) og mer tradisjonelle diagnostiske metoder som bakteriologi og mykologi.
Den styrkede kompetansen på sykdommer hos krepsdyr kan lett overføres til norske arter som kreps og hummer. Oppdrett av reker utgjør en stor andel av produksjonen av sjømat på verdensbasis, spesielt i mange asiatiske land. Dr. Lightners årlige kurs samler deltakere fra hele verden og knytter sammen representanter fra forvaltning, forskning og næring. Dette gir deltakende land og institusjoner et utvidet kontaktnett på sykdommer hos akvatiske dyr.
Forsker Hege Hellberg under en laboratorieøvelse.
Foto: privat.
Situasjonen for krepsdyr i Norge
Det er relativt få kjente sykdommer hos krepsdyr i Norge, men krepsepest og gaffkemi forekommer hos henholdsvis edelkreps og hummer i Norge. Krepsepest er en meldepliktig sykdom og Veterinærinstituttet har ved flere av sine avdelinger god kompetanse på diagnostikk av denne sykdommen.
Hummer kan angripes av gaffkemi som forårsakes av bakterien Aerococcus viridans var homari. Denne bakterien kan lett identifiseres ved rutinemessig bakteriologisk undersøkelse. I tillegg til edelkreps og hummer har prøver fra syke kongekrabber har blitt sendt inn til analyse ved Veterinærinstituttet. Oppdrett av krepsdyr er begrenset i Norge, og det er ingen som til nå har forsøkt seg på oppdrett av marine reker, som er den rekevarianten som oppdrettes internasjonalt.