Støtte på 19 millioner fra Havbruksprogrammet

Denne saken er eldre enn to år

Veterinærinstituttet fikk støtte til seks av sine prosjekter i forskningsrådets Havbruksprogram for 2016. Prosjektene inkluderer internasjonale samarbeidspartnere i Skottland, Brasil og Chile.

Veterinærinstituttet er meget godt fornøyd med uttellingen blant i alt 70 prosjekter til vurdering i Forskningsrådet. Av de 17 innvilgede forskerprosjektene fikk Veterinærinstituttet støtte til tre prosjekter og totalt seks. Disse er:

Smittespredning i oppdrettsfisk
-Vi skal jobbe med hvordan videre vekst i produksjonen av laksefisk i marint oppdrett vil påvirke smittespredning, herunder også hvordan ulik romlig fordeling av produksjonen (f. eks. mange små versus færre store oppdrettsanlegg) vil påvirke smittespredning, forklarer prosjektleder og forsker Peder Jansen.

Jansen leder «Host density and pathogen transmission in salmon aquaculture: Effects of increased production and changes in spatial allocations». Prosjektet varer i fire år og samarbeidspartnere er blant annet Norsk Regnesentral, NMBU og NINA.

-Videre skal den økonomiske betydningen av ulike vekst eller produksjonsfordelinger utforskes. Dette skal vi gjøre gjennom simulering av ulike scenarier, der vi bruker lakselus, pankreassykdom og ILA som modellsmitte, sier Jansen.

Mekanismer for sykdomsutvikling
-Vi ønsker å undersøke mekanismer for sykdomsutvikling med fokus på hvilken betydning det har at ILA-viruset binder seg til røde blodlegemer i fisken, forteller seniorforsker Knut Falk

Sammen med Maria Aamelfot og Maria Dahle skal Falk drive prosjektet«The interaction between ISAV with Atlantic salmon RBC and its relation to infectious salmon anaemia pathogenesis». De skal i fire år samarbeide med Veterinærhøgskolen og samarbeidspartnere i Skottland og Brazil. Veterinærinstituttets del av prosjektet involverer en stipendiat.

-Resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til å forstå betydningen av denne interaksjonen også for andre såkalt hemagglutinerende virus, inkludert høypatogene fugleinfluensavirus, forteller Falk.

Samarbeid i Chile
Knut Falk fikk også støtte til at han som prosjektleder for et internasjonalt prosjekt slik at han kan jobbe ved det internasjonale referanselaboratoriet for infeksiøse lakseanemi i Valparaís i Chile i ett år.

Havbruksprogrammet ga støtte til i alt seks internasjonale prosjekter. Dette fra Veterinærinstituttet er ledet av Falk, og har tittelen "Infectious salmon anaemia virus (ISAV): Characterization of functional virulence markers»

-Jeg skal samarbeide med eksperter på infeksiøse lakseanemi med karakterisering av noen funksjonelle karaktertrekk som ILA-viruset har, og undersøke hvordan disse varierer mellom ulike virusstammer, sier Falk. 

Ernæring og fôrråvarer
Christiane Kruse Fæste skal jobbe med blant annet Nofima og Universitetet i Oslo i prosjektet «Implications of green fish feed for consumer safety - carry-over of plant peptides, natural toxins and bioactive compounds».

-Sett på sammen i et «én helse»-perspektiv vil resultatene til prosjektet kunne utnyttes for å vurdere risiko for humanhelse som går ut fra overføring av proteiner, naturlige toksiner og bioaktive stoffer i næringskjeden, sier Kruse.

Prosjektet varer i fire år og har som hovedmål å utrede konsekvenser som planteprotein-basert fiskefôr kan ha for fiskenes biologi og for mattrygghet.

Postdoktorstipend
Veterinærinstituttet fikk innvilget ett av seks postdoktorstipender med prosjektet «Host specific pathogenicity in an Aeromonas salmonicida/Zebrafish infection model with particular focus on the surface A-layer protein», ledet av Duncan Colquhoun.

-Vi har påvist flere forskjellige varianter av proteinet og det virker som for hver av flere fisketyper (blant annet laksefisk, leppefisk og rognkjeks) er det bare (hovedsakelig) A. salmonicida med en type overflate protein som årsaker sykdom, sier Colquhoun.

De skal jobbe sammen med NMBU, UiO og Universitetet i Stirling i Skottland i to år, og prøve å finne ut om vertsspesifisitet innen sykdomsfremkallende bakterien Aeromonas salmonicida er basert på et bestemt protein som ligger på overflaten av bakterien.

Immunrespons hos laks
Prosjektet «miRNA and their role in virus disease and immune response in Atlantic Salmon» fikk også støttemidler fra Forskningsrådet. Hilde Sindre representerer Veterinærinstituttet i prosjektet som ledes av Høgskolen i Oslo og Akershus, der også NMBU er involvert.

70 prosjektsøknader
Til sammen ble det bevilget 190 millioner kroner til 34 prosjekter av 70 søknader; 17 forskerprosjekter, fem innovasjonsprosjekter, seks internasjonale prosjekter og seks postdoktorstipender. For Veterinærinstituttet fordeler bevilgningene seg slik:

-      Kr 468 000 - Infectious salmon anaemia virus (ISAV): Characterization of functional virulence markers

-      Kr 3 200 000 - Host density and patogen transmission in salmon aquaculture: Effects of increased production and changes in spatial allocations

-      Kr 8 000 000 - The interaction between ISAV with Atlantic salmon RBC and its relation to infectious salmon anaemia pathogenesis

-      Kr 5 037 000 - Implications of green fish feed for consumer safety - carry-over of plant peptides, natural toxins and bioactive compound

-      Kr 400 000 - miRNAs and their role in virus disease and immune response in Atlantic Salmon

-      Kr 2 393 000 - Host specific pathogenicity in an Aeromonas salmonicida/Zebrafish infection model with particular focus on the surface A-layer protein

Del artikkel