− Takket være en formidabel innsats fra alle involverte har vi fått til det som var målet – god fordeling av rotenon i innsjøene samt tilstøtende bekker, og bevaring av ørret, røye og elveperlemusling, sier seksjonsleder Ketil Skår ved Veterinærinstituttet. Vi kunne ikke ønsket noe bedre resultat. Nå gjenstår reetablering av fiskebestandene og en spennende friskmeldingsperiode.
Aksjonsleder Helge Bardal
Aksjonsleder Helge Bardal fra Veterinærinstituttet som har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av aksjonen, forteller at med unntak av noen ekstra utfordringer underveis med bekker som frøs da de skulle behandles og at rotenonbehandlingen tok litt lenger tid pga. lavere temperatur i vannet, har behandlingen gått som planlagt. − Nå ønsker vi oss mye regn og vind. Det vil tynne ut rotenonet fra vannene raskere og gi raskere nedbrytning, forklarer han.
Bekjempelsesprosjektet startet i 2009, med innledende behandlinger og bevaringsarbeid. I 2011 ble alle vassdrag i regionen, inkludert alle hoved- og bielver, sidebekker og tilsig, behandlet. Denne behandlingen ble også repetert i august i år. Nå i oktober har det særlig vært rotenonbehandling av innsjøene Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn som har vært i fokus. Det er første gang at så store innsjøer er blitt rotenonbehandlet i Norge og dette har vært nødvendig fordi det er her er røye infisert med gyro.
Mye forarbeid og planlegging
− Største utfordring har vært å beregne og planlegge for tilstrekkelig fordeling og konsentrasjon av rotenon av i vannet i innsjøene. I tillegg måtte vi sikre oss at vi ikke ville støte på hindringer underveis, f.eks grotter eller andre problemer som umuliggjorde behandlingen. Dette har vært en forutsetning for at den kostbare operasjonen skulle lykkesBardal forteller at funn av en spesiell bergart ved innsjøene gav mistanke om at det kunne være undersjøiske grotter knyttet til innsjøene, men dette fikk de undersøkt og avkreftet.
− Med et samlet vannvolum på nær400 000 000 kubikkmetervann, areal på nesten19 kvadratkilometer og vanndyp nær 65 meter (Fustvatnet og Ømmervatnet) har dette vært en meget krevende oppgave, poengterer Bardal. − Vi har derfor gjort alt for å vende hver stein når det gjelder å avdekke og forebygge problemer som kunne oppstå underveis. Vi lurte bl.a. på hvordan tilført rotenon ville spre seg i dype innsjøer og hvordan vi måtte dosere.
Mange ulike fagmiljø har vært involvert i planleggingen og gjennomføringen for at dette skal lykkes. Erfaringer fra innsjøbehandlinger i utlandet bl.a. i USA, Sverige, Spania og Storbritannia har i tillegg gitt verdifull informasjon. − For å teste hvordan rotenon ville fordele seg i innsjøene i forhold til strøm og temperatur, fikk vi hjelp av NIVA med simuleringsprogram for doseringen, forklarer Bardal. − I tillegg gjennomførte vi en prøvebehandling i innsjøene ved å bruke et fargestoff slik at de fikk sjekket realitetene opp mot simuleringsprogrammet. Resultatene viste at målsetningen om jevn fordeling av rotenon var fullt mulig.
Historiens mest omfattende behandling
Ca 238 tonn rotenon er brukt i behandlingen av innsjøene, inklusive det som ble brukt til innløpselver til innsjø. − Dette høres kanskje mye ut, men dette blir veldig fortynnet når vi blander det ut i vannet, sier Bardal. − Rotenon som doseres så sent opp mot islegging, vil trolig bruke litt tid på å brytes ned. Dette avhenger av vær og vind. Mye nedbør kombinert med mye vind vil gi raskere fortynning og nedbryting enn om vi får en tidlig islegging. Vi vil imidlertid følge situasjonen med målinger av rotenon utover vinteren slik at vi kan gi beskjed når innsjøene er rene igjen. For å kunne distribuere rotenon tilstrekkelig, både på overflaten og i dybden, ble det bygd syv motoriserte og velutstyrte flåter til de to dype innsjøene.
Spesialbygd flåte til innsjøbehandling. Foto: Ketil Skår
Flåtene som var spesiallagd av Faktor AS for formålet, fikk påmontert funksjonelt utstyrt for inndosering, radar, ekkolodd, GPS, trykkmåler, dybdemåler og VHF for mobil kommunikasjon. Bardal understreker at dette har vært sentrale hjelpemidler for at behandlingen skulle bli vellykket. Ved hjelp av seksjonering av innsjøene og en detaljert inndoseringsplan ble det mulig å sikre at flåtene dekket samtlige områder og dyp. Spesialutstyret ble brukt til å pumpe rotenon ned på riktig dyp. Vannstrømmen i innsjøene gjorde resten.
Stort bevaringsarbeid før og etter behandling
Rotenonbehandlingen dreper alt med gjeller, slik at parasitten ikke har noen vert de kan leve på. Samtidig blir det gjort et stort bevaringsarbeid for å reetablere laksen og andre fiskeslag som ble rammet. Mye arbeid er blitt gjort både i forkant og i etterkant av behandlingen. Totalt 150 personer var involvert i behandling, dødfiskplukking og bevaring av genmateriale.
Prosjektleder for bevaringsarbeidet, Håvard Lo ved Veterinærinstituttet, forteller at mye av ørreten som ble plukket opp etter behandlingen var utgytt. − Dette betyr at det blir mye yngel som klekker i innløpsbekkene til våren. I tillegg har vi strøket dødfisk av ørret og røye og befruktet rogna. Ørreten føres tilbake til den bekken dødfisken ble funnet i. Røya legges inn på anlegget til Statkraft på Krutåga, og skal få være der til 2014 før fisken settes ut i innsjøen den opprinnelig kom fra.
Ny målemetode for felt avgjørende
− En viktig suksessfaktor for at vi skulle lykkes med dosering var at vi tok i bruk en ny målemetode til bruk i feltarbeid. Ved hjelp av denne, kunne vi hele veien sjekke at vi hadde høy nok konsentrasjon av rotenon i vannet. Rotenondoseringen var beregnet til 0,6 part per million (ppm), dvs. 0,6 liter rotenon pr. 1 million liter vann. Fisken dør ved under 0,2 ppm, vi ønsket at vannprøvene skal vise 0,25 ppm eller høyere. Metoden er utviklet av Veterinærinstituttet og ble første gang brukt under behandlingen i august.
− Analyser dagen etter dosering viste at vi allerede da hadde en tilstrekkelig dose og tilfredsstillende fordeling av rotenon i innsjøene, understreker Bardal.
− Nå gjenstår det å se om vi er kvitt gyroen i Nordland. Det tar mellom 5 og 10 år med overvåking før friskmelding på grunn av innsjøene. Friskmelding kan derfor sannsynligvis tidligst skje i 2017, men trolig nærmere 2022.
Direktoratet for naturforvaltning har gitt Fylkesmannen i Nordland i oppdrag å styre arbeidet med gyrobekjempelsen i Nordland. Miljøverndepartementet og Mattilsynet har gitt tillatelse til kjemisk behandling av vassdrag for å fjerne gyroen. Veterinærinstituttet har planlagt aksjonen og leder gjennomføringen. Faktor AS har i samarbeid med andre selskaper designet og produsert spesialutstyr og rigget basene til rotenonaksjonen.
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet
Ketil Skår forklarer for besøkende fra |
Rotenontanker klare til bruk. |
Daglig leder fra Faktor AS forklarer |
Veiing om måling av dødfisken |
Morten Sandvik forklarer hvordan målemetoden virker.Foto Mari M Press |
|
Medarbeidere fra Genbank tar ut otolitter |